Hopp til innhold

Tvind

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tvind
Stiftet1970
LandDanmark
Grunnlegger(e)Mogens Amdi Petersen
Nettstedtvind.dk (da)
Kart
Tvind
56°15′22″N 8°16′41″Ø
Skilt til Den Rejsende Højskole i Ulfborg.

Tvind er en omstridt dansk organisasjon som ble stiftet av Mogens Amdi Petersen i 1970, og som har som uttalt mål å bekjempe fattigdommen i den tredje verden. Organisasjonen Tvind startet som et idealistisk og venstreorientert skolesamvirke i Danmark, men utviklet seg etterhvert til et internasjonalt konsern med mer enn 100 ulike selskaper og fond i et innviklet nettverk. Det hele baserer seg på en hærskare av frivillige i mer enn 70 land verden over som har arbeidet gratis eller nesten gratis for «sakens skyld».

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Manifestet fra 1979

[rediger | rediger kilde]

Den danske avisen Information brakte 29. mars 1979 et manifest kalt Tvinds revolusjonære mål. Her omtales «karakteroppdragelsen i Kina» som tilknyttet «folket, de rettferdige og fleste krefter», mens organiseringen av det danske samfunnet ifølge Petersen er en hindring for en «folkekarakteroppdragelse».[1][ufullstendig referanse]

UFF

[rediger | rediger kilde]

U-landshjelp fra folk til folk (UFF) startet i 1977 for å samle inn brukt tøy som skulle sendes til den tredje verden. UFFs formål er å bidra til at mennesker kan skape seg et verdig liv på en bærekraftig måte.[2] Innsamlingskontrollen mente i 2010 at bruken av deres stempel ikke ble brukt korrekt, som ble tatt i betraktning og korrigert fra UFF sin side. UFF er i dag sett på som en godkjent organisasjon av Innsamlingskontrollen.[3] Vårt Land skrev flere artikler om UFF i 2010.[4] Vårt Land-artikkelene ble imidlertid i 2011 dømt av PFU for å ikke følge god presseskikk i tittelbruken, stikktitler og henvisningstekst.[5]

Organiasjonen blir årlig revidert og sendte over 25 millioner kroner i bistand til veldedige formål i 2021.[6]

Tilknytning til totalitære regimer

[rediger | rediger kilde]

I 1970-årene vokste antall skoler og aktiviteter. Også i Norge fikk Tvind-organisasjonen en avlegger da «Den reisende folkehøyskole» i 1978 startet opp med base på Hankø ved Fredrikstad. Det første året gikk 96 elever på skolen. Året etter flyttet skolen sin virksomhet til Halden, men da tilskuddet fra den norske stat falt bort i 1983, kjøpte Den Reisende Høyskole Hornsjø høyfjellshotell i Øyerfjellet ved Lillehammer. Frem til 1983 het skolen «Den reisende folkehøgskole», men siden den ikke var godkjent som folkehøyskole, påla Utdanningsdepartementet skolen å skifte navn. I 2010 skiftet skolen navn igjen, fra «Den reisende høgskole» til DRH-Norway, ettersom den heller ikke var noen høyskole. I juni 2012 skrev Kunnskapsdepartementet til Arbeidstilsynet: «Den reisende høgskole (tidligere Den reisende folkehøgskole) er ikke godkjent etter folkehøyskoleloven eller noen annen norsk utdanningslov. Departementet har dermed ikke tilsynsansvar for Den reisende høgskole.» Skoledriften er organisert som en privat, selveiende stiftelse. Dermed er den Lotteri- og stiftelsestilsynets ansvar. På sine nettsider meldte skolen i 2012 selv at utdannelsen var godkjent - av myndighetene i Mozambique.[7]

I 1979 fikk PET (den danske etterretningstjenesten) opplysninger fra nederlandsk etterretning om at en liten gruppe fra Tvind hadde besøkt en av Nederlands store våpenhandlere. PET fikk tillatelse til å avlytte Tvind og klarte også å infiltrere skoleverket. Slik klarte PET å overvåke transporten av våpenkjøpet via Danmark og Moskva til mottaker i Afrika. Slik var Amdi Petersen til stede da Robert Mugabe ble innsatt som president i Zimbabwe. For Tvind var enkeltmennesker brikker i en revolusjonær strategi, og i en periode ble det sendt økonomisk hjelp til Pol Pots morderregime.[8]

Skolens første rektor i Norge var Dag Hareide (1978–1979), men han trakk seg ut da de andre lærerne meldte inn skolen – som han kalte en kombinasjon av praktisk kommunisme og klosterbevegelse – i den danske søsterbevegelsen som skremte ham med sine totalitære trekk.[9] Øyvind Wistrøm (1949-) var deretter i mange år rektor. Allerede det første året oppstod det betydelig misnøye med skolens virksomhet, og kritikken var i hovedsak den samme som var kjent fra Danmark tidligere. Personlige følelser og kjærlighet til naturen anses som forstyrrende elementer i den virkelighetsoppfatningen som er påbudt i skolen.[10]

Østeuropeiske elever

[rediger | rediger kilde]

På Hornsjø fortsatte skolen sin virksomhet med utdannelse av ungdom, fortrinnsvis fra Øst-Europa til såkalte «utviklingsinstruktører» som hadde til oppgave å reise ut for å arbeide på Tvinds og UFFs prosjekter i det sørlige Afrika, bl.a. med treplanting og i rene produksjonsvirksomheter. Senere kom det til en kampanje til bekjempelse av aids (Total Control of the Epidemics). Gert Magnar Olsen, (født 18. mars 1957, død 5. mars 2012) hadde allerede i 1977 engasjert seg i bevegelsens virksomhet som lærer i Danmark og på Den Reisende Folkehøgskole i Norge fra 1978 og senere i et langt opphold i El Salvador. Olsen startet på 1990-tallet en bananplantasje i det borgerkrigsherjede El Salvador i Tvinds regi, men kom i 1999 tilbake til Hornsjø og ble ny rektor og daglig leder av skolen. Høsten 2010 trykte Vårt Land en rekke artikler om DRH og Tvinds virksomhet i Norge som avslørte at få eller ingen penger ved salg av tøy eller andre innsamlinger endte opp i egentlige utviklingsprosjekter, men ble sluset tilbake til Tvind på en rekke skjulte måter, bl.a. via Bulgaria.[11]

Skolen driver informasjonsvirksomhet i Romania, Ungarn og Tsjekkia, og samtlige elever ved skolen er østeuropeere. Tidligere studenter mener de ble villedet og utnyttet som billig arbeidskraft.[12] Arbeidstilsynet har i tilsynsrapport slått fast at DRH Norway driver ulovlig, og at arbeidende studenter må ansettes som vanlige arbeidstakere.[13]

De tre siste årene frem til 2012 hadde skolen bare hatt elever fra Øst-Europa, og i løpet av to år var en person myrdet, én omkommet i en bilulykke og én ble blind på et øye på Den reisende høgskole. Åtte elever fortalte Aftenposten om utrygge arbeidsforhold, lite mat og hardt arbeid for få eller ingen penger. Elevene rotet i matbutikkenes søppelcontainere etter mat. Det var snakk om stress, sult, isolasjon, ydmykelse og hardt arbeid til langt på natt, og skolen meldte heller ikke fra alvorlige ulykker. Politiet iverksatte etterforskning av en hendelse der en rumensk elev ble oppfordret til å ta av seg vernebrillene da han klaget på at de dugget.[14][15]

5. mars 2012 tok en rumensk elev rektor Olsens kone som gissel på Hornsjø, og forlangte tilbakebetalt kr 64.000 som han mente skolen skyldte ham. Rektor Olsen ble knivstukket 22 ganger av eleven og døde av det samlede blodtapet i ambulansen på vei til sykehuset.[16] Gjerningsmannen ble i november samme år dømt til 14 års fengsel og til å betale kr 1 453 000 i erstatning til Olsens etterlatte.[17] I mars 2022 ble solgt Hornsjø Høyfjellshotell solgt for 8 millioner kroner, og dermed var Tvinds virksomhet i Norge helt avsluttet etter 44 år fra 1978.

Kritikk og rettssaker

[rediger | rediger kilde]

Norge

[rediger | rediger kilde]

I 1993 tok en 24-åring fra Stavanger, skolen ved Lillehammer til retten i Norge etter å ha vært elev ved skolen i 1987. Hun tapte i Sør-Gudbrandsdal herredsrett i 1990, stadfestet i Eidsivating lagmannsrett, selv om de psykiatrisk sakkyndige samstemte i at skoleoppholdet var årsak til hennes posttraumatiske stresslidelse. Saksøker slapp likevel for å dekke motpartens saksomkostninger, da lagmannsretten fant saken av prinsipiell betydning, men mente at skaden ikke oppstod som følge av uaktsomhet fra skolens side, og at erstatningsansvar derfor ikke forelå. En benektet også at det var «en politisk skole», på tross av Amdi Petersens manifest fra 1979 om Tvinds revolusjonære mål som bekreftet det motsatte. Bergens Tidende beskrev i en artikkelserie i 1992 hvordan Tvind-bevegelsen ved hjelp av læreres og elevers gratisarbeid bygget opp et finansimperium, styrt av en håndfull Tvind-veteraner. Under rettssaken fremkom det at skolen hadde etterlatt en 17 år gammel gutt alene og pengelens på gaten i Finland fordi han ikke hadde solgt mange nok postkort for bevegelsen. Å etterlate en elev er en mye brukt straff. Statens lånekasse dokumenterte også svindel, og skolens elever ble oppfordret til ulovligheter, som å ta bussen uten å løse billett. Skolens politikk var at den enkeltes selvtillit skulle brytes ned for å skape en ny person. Skjedde det noe galt, skulle gruppen diskutere seg til enighet om hva som var hendt, som en form for historieforfalskning.[18]

«Tvind-saken» i Danmark

[rediger | rediger kilde]

I 1996 fjernet den danske staten statstilskuddet til fri- og etterskoler, eftter at Folketinget hadde vedtatt «Tvindloven».[19] Skolene ble omdefinert til sosialpedagogiske oppholdssteder. Loven inneholdt dels bestemmelser som betinget seg at skoler var uavhengige for å ha rett til tilskudd, dels bestemte loven at de syv Tvind-skolene for fremtiden ikke fikk statsstøtte. Den Selvejende Institution i Veddinge bakker i Sejerø bukt, en av de syv, anla sak mot Undervisningsministeriet med påstand om at lovens § 7 var ugyldig.[20] I 1999 erklærte Højesteret de siste delene av loven som grunnlovsstridige.[21] Højesteret mente at de omtalte bestemmelsene utgjorde en avgjørelse av en konkret rettstvist mellom Tvind-skolene og Undervisningsministeriet, og dermed utgjorde en utøvelse av dømmende makt, som er forbeholdt danske domstoler etter grunnlovens 3. pkt. Like fullt ble Tvind-skolene stående uten rett til støtte, ettersom departmentet vurderte at de ikke oppfylte kriteriet om uavhengighet. Højesteret avsa i 2009 dom om dette med støtte til Undervisningsministeriets beslutning.[22]

Uvanlig nok ble dommen trykt i Lovtidende.[23] Martin Østergaard-Nielsen skrev boken Når demokratiet slår hårdt, ISBN 87-90528-17-4, om domsavgjørelsen i det som ble kjent som «Tvind-saken».[24]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ http://www.maarbjerg.dk/pdf/Tvinds.revolutionaere.maal.pdf
  2. ^ «Om UFF». UFF Norge. 24. desember 2018. Besøkt 18. juli 2023. 
  3. ^ «U-Landshjelp Fra Folk Til Folk I Norge : Innsamlingskontrollen». www.innsamlingskontrollen.no. Besøkt 18. juli 2023. 
  4. ^ Vårt Land: «Skreddersydd for svindel»
  5. ^ «U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF) v. informasjonsansvarlig Rosa M. Fried mot Vårt Land». Presse.no. 6. november 2010. Besøkt 13. juli 2023. 
  6. ^ «Miljørapport 2021» (PDF). 2021. 
  7. ^ Andreas Slettholm: «Ingen har hatt kontrollansvar», Aftenposten 23. november 2012
  8. ^ «Mørkets fyrste fra Tvind», Berlingske 25. februar 2003
  9. ^ https://nbl.snl.no/Dag_Hareide
  10. ^ Påstander om kultvesen
  11. ^ Vårt Land: Kleskoden
  12. ^ https://www.nrk.no/norge/arbeidstilsynet_-drh-driver-ulovlig-1.8397365
  13. ^ https://www.nrk.no/norge/vil-ga-til-soksmal-mot-drh-norway-1.8398954
  14. ^ «Skolen meldte ikke fra om alvorlige ulykker», Aftenposten 20. november 2012
  15. ^ Eleven Cosmin Chitus beretning
  16. ^ Alexander Nordby: «Han stod foran meg med to kniver», NRK 27. november 2012
  17. ^ https://www.nettavisen.no/nyheter/rumener-domt-til-14-ars-fengsel-for-drap/s/12-95-3530410
  18. ^ Anne Reigstad: «Ingen erstatning for psykiske skader», Bergens Tidende 4. februar 1993
  19. ^ Lov nr. 506 av 12.6.1996 Rettsinformasjon
  20. ^ Christensen, Jens Peter; Jensen, Jørgen Albæk; Michael Hansen, Jensen: Dansk Statsret (s. 280-283), København K: Jurist- og Økonomforbundets forlag. ISBN 978-87-574-4287-8.
  21. ^ https://www.retsinformation.dk/Forms/R0710.aspx?id=90903
  22. ^ Ugeskrift for Retsvæsen. 2010. s. 479 ff. (U 2010.479 H).
  23. ^ Lovtidende Årgang 1999 nr. 137. Se på retsinformation.
  24. ^ https://www.information.dk/kultur/anmeldelse/2005/03/naar-demokratiet-slaar-haardt

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Mette Brandt m.fl: «Flere visne blomster - en antologi om Tvind», 1980
  • Jes Fabricius Møller: På Sejrens Vej – historien om Skolesamvirket Tvind og dets skaber Mogens Amdi Pedersen, Kbh. 1999
  • Frede Farmand: Mesteren fra Tvind – Historien om LærerGruppens revolution, Auning 2003
  • Martin Østergaard-Nielsen: Når demokratiet slår hårdt – en bog om Tvind sagen, Kbh. 2005
  • Pia Elers: "På rejse med Amdi - Tvind i 50 år", 2020

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tvind&oldid=23962775»