Hopp til innhold

Turn under Sommer-OL 1936

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De olympiske ringer
De olympiske ringer
Turn
Turn

Turn under Sommer-OL 1936. Turn var med på det olympiske programmet for tiende gang under 1936 i Berlin. Det ble konkurrert om ni olympiske titler, sju individuelle og to lagkonkurranser. Alle individuelle øvelsene var for menn, det var kun lagkonkurranse som var åpen for kvinner. Turn for kvinner hadde kun vært oppvisningsgren siden OL 1912 i Stockholm. Turnøvelsene ble gjennomført mellom 10. og 12. august.

De olympiske ringer Turn under Sommer-OL 1936 – Berlin Turn
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.  Tyskland (GER) 6 1 6 13
2.  Sveits (SUI) 1 6 2 9
3.  Tsjekkoslovakia (TCH) 1 1 0 2
4.  Finland (FIN) 1 0 1 2
5.  Jugoslavia (YUG) 0 1 0 1
6.  Ungarn (HUN) 0 0 1 1
Totalt 9 9 9 27

Forberedelsene

[rediger | rediger kilde]

Forberedelsene til turnkonkurransen startet i 1933, tre år før OL startet. En utfordring arrangørlandet Tyskland måtte løse var at det tyske turnforbundet ikke var medlem av Det internasjonale turnforbundet. Under tidligere OL hadde tyske utøvere deltatt på individuell basis. Tyskland måtte derfor i denne perioden etablere et slikt medlemskap. Dette ble løst i 1934, i forbindelse med verdensmesterskapet i turn 1934 i Budapest, der det tyske turnforbundet ble opptatt som medlem av FIG. Dette VM-et ble dermed det første internasjonale mesterskapet der de tyske utøverne konkurrerte samlet.

Arrangørene var også usikre på hvor turnkonkurransen skulle avholdes. Underveis ble det klart at Dietrich Eckart Theater skulle bygges, dermed var arenaen sikret. Planleggingen videre bestod bl.a. av å kjøpe inn turnapparater og forbedre det utstyret som var tilgjengelig. Samtidig begynte planleggingen av hvilke turnøvelser det skulle konkurreres i. Halvparten av øvelsene var obligatoriske, og måtte beskrives. Denne jobben ble tillagt Martin Schneider, som var teknisk ansvarlig i det tyske turnforbundet. Det skulle konkurreres i 12 øvelser.

Schneider samarbeidet med tyske og sveitsiske utøvere, og testet også ut øvelsene, før det endelige programmet ble fastslått. Beskrivelsene av øvelsene ble også tilpasset språkbruken i andre land, basert på International Language Congresses som ble avholdt i Antwerpen i 1886 og Brussel i 1887. Dette sikret at alle utøverne hadde lik forståelse av programmet.

For kvinner, som konkurrerte i turn ved et OL for første gang, ble det kun arrangert lagkonkurranse. Denne bestod av 8 øvelser; en selvvalgt og en obligatorisk øvelse hver i apparatene bom, hopp og skranke, samt en lagøvelse med apparater og en uten apparater. Øvelsene ble satt sammen av tsjekkoslovakiske H. Provcznikova.

Øvelsene ble offentliggjort sommeren 1935, og trykket på fem språk. Øvelsene var også tegnet. I september 1935 ble også øvelsene filmet og distribuert til de påmeldte landene.

Arrangementet

[rediger | rediger kilde]

Konkurransen ble avholdt på Dietrich Eckart Theater, som var en utendørs arena. Hovedscenen hadde et telttak i tilfelle regn. På grunn av den grundige jobben som ble gjort med å formidle innholdet av turnøvelsene ble det ingen diskusjoner om innholdet i øvelsene, og ankejuryen hadde ingen møter gjennom konkurransen.

Deltakere

[rediger | rediger kilde]

For herrer deltok 111 utøvere fra 14 land. For kvinner deltok 64 kvinner fra 8 land. Den yngste deltakeren var italienske Elda Cividino, med 14 år og 243 dager. Eldste deltaker var jugoslaviske Leon Štukelj, med 37 år og 271 dager.

Konkurransen

[rediger | rediger kilde]

Herrene konkurrerte i tre øvelser:

  • 12-kamp lagkonkurranse
  • 12-kamp individuelt
  • 6 enkeltapparater individuelt.

I lagkonkurransen telte kun de seks beste utøverne for hvert lag. I enkeltapparatene regnes summen av den selvvalgte og den obligatoriske øvelsen. I hopp gjorde utøverne det obligatoriske hoppet to ganger, og det beste resultatet telte.

5. august ble de 14 herrelagene delt inn i to grupper. Gruppe I bestod av Bulgaria, Finland, Japan, Jugoslavia, Ungarn, USA og Østerrike. Gruppe II bestod av Frankrike, Italia, Luxembourg, Romania, Sveits, Tsjekkoslovakia og vertsnasjonen Tyskland. Apparatrekkefølgen ble også trukket.

Etter de seks obligatoriske øvelsene og et selvvalgt hopp var resultatene som følger:

Divisjon I
  1. Finland (483,069 poeng)
  2. Jugoslavia (462,999 poeng)
  3. Japan (443,228 poeng)
  4. Ungarn (427,462 poeng)
  5. USA (420,967 poeng)
  6. Østerrike (402,603 poeng)
  7. Bulgaria (290,167 poeng)
Divisjon II
  1. Tyskland (501,298 poeng)
  2. Sveits (500,202 poeng)
  3. Tsjekkoslovakia (480,198 poeng)
  4. Frankrike (438,897 poeng)
  5. Italia (436,500 poeng)
  6. Luxembourg (359,032 poeng)
  7. Romania (234,065 poeng)

De fire beste lagene gikk etter dette til finalen; Finland, Tyskland, Sveits og Tsjekkoslovakia.

Italia, med kun 7 deltakere, vant semifinalen som ble arrangert mellom de resterende lagene. De fikk dermed 5.-plass sammenlagt.

Finalen mellom de fire beste lagene ble vunnet av Tyskland, foran Sveits og Finland.

Kvinnene konkurrerte kun i lagkonkurranse. De gjennomførte først en troppsøvelse, deretter seks apparatøvelser, og til slutt en avsluttende troppsøvelse. Den ene troppsøvelsen var med håndholdte apparater (selvvalgte apparater, f.eks buer eller køller), og den andre uten. Apparatøvelsene bestod av en obligatorisk og en selvvalgt øvelse i tre apparater; skranke, bom og hopp.

Lagenes poengsum ble regnet ut med begge troppsøvelsene og alle seks apparatøvelsene. De to laveste poengsummene i hvert apparat ble ikke tatt med i summen. Alle åtte deltakerne måtte delta i troppsøvelsen. Musikk til programmet var frivillig.

Kvinnenes karakterer ble satt som følger. I apparatøvelsene var maksimal poengsum 10 poeng for utførelse og 5 poeng for vanskelighetsgrad i de selvvalgte øvelsene. I de obligatoriske øvelsene ble de kun bedømt ut ifra utførelse, siden øvelsenes innhold var obligatoriske, dermed var 10 poeng den høyeste mulige poengsummen for obligatoriske apparatøvelser.

I troppsøvelsene var høyest mulige poengsum 70 poeng. Lagene kunne oppnå 20 poeng for vanskelighetsgrad, 20 poeng for komposisjon og "kroppsoppbyggingsverdi", samt 30 poeng for presisjon og utførelse av øvelsen. Troppsøvelsene ble bedømt av 3 dommergrupper á 4 personer av ulik nasjonalitet; de tre gruppene ga karakterer på hvert sitt område;

  • Gruppe 1: Vanskelighetsgrad og kroppsoppbyggingsverdi
  • Gruppe 2: Øvelsens skjønnhet og komposisjon
  • Gruppe 3: Utførelse og prestasjoner totalt sett

Av de fire dommerne i hver gruppe ble høyeste og laveste karakter strøket, og de to midterste karakterene delt på to. De ulike landene hadde ulike syn på hvordan gruppeøvelsene skulle bedømmes, noe som ga utslag i svært ulik bedømming av øvelsene. Eksempelvis ga de fire dommerne i gruppe 2 (skjønnhet og komposisjon) følgende karakterer til det tyske laget i den andre troppsøvelsen: 15,0 – 4,0 – 20,0 – 5,0. Dommergruppens endelige karakter ble dermed 10,0. Også Italia ble ulikt dømt av gruppe 2 på sin første troppsøvelse, med karakterene 20,0 – 6,0 – 15,0 – 13,0, noe som ga en endelig karakter for skjønnhet og komposisjon på 14,0.

Tyskland vant konkurransen, foran Tsjekkoslovakia og Ungarn.

Individuell mangekamp

[rediger | rediger kilde]
Plass Land Utøver Poeng
1 Tysklands flagg GER Alfred Schwarzmann 113,100
2 Sveits’ flagg SUI Eugen Mack 112,334
3 Tysklands flagg GER Konrad Frey 111,532



Plass Land Utøver Poeng
1 Tysklands flagg GER Konrad Frey 19,067
2 Sveits’ flagg SUI Michael Reusch 19,034
3 Tysklands flagg GER Alfred Schwarzmann 18,967


Frittstående

[rediger | rediger kilde]
Plass Land Utøver Poeng
1 Sveits’ flagg SUI Georges Miez 18,666
2 Sveits’ flagg SUI Josef Walter 18,500
3 Tysklands flagg GER Konrad Frey 18,466
Sveits’ flagg SUI Eugen Mack 18,466


Plass Land Utøver Poeng
1 Tysklands flagg GER Alfred Schwarzmann 19,200
2 Sveits’ flagg SUI Eugen Mack 18,967
3 Tysklands flagg GER Matthias Volz 18,467


Svingstang

[rediger | rediger kilde]
Plass Land Utøver Poeng
1 Finlands flagg FIN Aleksanteri Saarvala 19,367
2 Tysklands flagg GER Konrad Frey 19,267
3 Tysklands flagg GER Alfred Schwarzmann 19,233


Plass Land Utøver Poeng
1 Tsjekkoslovakias flagg TCH Alois Hudec 19,433
2 Jugoslavias flagg YUG Leon Štukelj 18,867
3 Tysklands flagg GER Matthias Volz 18,667


Bøylehest

[rediger | rediger kilde]
Plass Land Utøver Poeng
1 Tysklands flagg GER Konrad Frey 19,333
2 Sveits’ flagg SUI Eugen Mack 19,167
3 Sveits’ flagg SUI Albert Bachmann 19,067



Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata