Trollhättan

Trollhättan
Land		Sverige
Grunnlagt		1916
Postnummer		461 00–461 98
Retningsnummer		0520
Areal		2 619 hektar
Befolkning		50 502 (2020)
Bef.tetthet		19,28 innb./hektar
Nettside		www.trollhattan.se
Trollhättan 58°16′58″N 12°17′21″Ø
Trollhättan på Commons

Strykene ved Trollhättan, fransk stikk publisert 1802

Fossene er vanligvis tørrlagt, men enkelte ganger slippes det vann

Trollhättan er en svensk by som ligger i lenet (fylket) Västra Götaland, i landskapet Västergötland og er administrasjonssentrum i Trollhättan kommune.

Navnet Trollhättan ble opprinnelig bare brukt på fosseområdet i Götaelv.

Byen fikk bystatus så sent som i 1916 og i 2021 hadde den 51 139 innbyggere. Byen er vennskapsby med Kristiansand.

Historie

Slottet og dragsted

I middelalderen var det en festning på Slottsön i Götaelv som i forskjellige kilder kalles Edsborg, Ekholms slott eller Ekeholms slott. Det ble muligens bygget på begynnelsen av 1300 -tallet og muligens revet på begynnelsen av 1500 -tallet. Tidligere har slottet voktet landeveien fra Västergötland til Norge. I dag er Edsborg navnet på fotballaget FC Trollhättans hjemmearena.

Et tidlig navn på Trollhättan er Stora Edet. Denne betegnelsen ble brukt til å skille den store eden (en ed er en passasje der båter må bæres eller slepes) fra den mindre eden 20 mil nedstrøms, Lilla Edet, som også var et sted hvor båter måtte slepes forbi fosser.

Det som i dag er Trollhättan sentrum ble tidligere kalt Stranna og var en del av Gärdhems prestegjeld.

Trollhättan hadde både en strategisk betydning på landeveien mellom Västergötland og Norge og en økonomisk politisk betydning for skipsfarten til og fra Vänern. Øst for Trollhätte-fossen kan man fremdeles se sporene etter sleprenner, i rennene ble innsiden smurt med gjørme og båtene trukket forbi fossen. Det tidligste dokumentet som nevner at båter ble slept forbi Trollhättan er Harald Hårdrådes saga, som sier at vinteren 1063/1064 trakk den norske flåten forbi fossen i Götaelva og seilte inn i Vänern.

Sleping av båter og utnyttelse av kraften i elven var de første viktige forretningsaktivitetene i byen. Fra middelalderen har det vært møller og sagbruk der sentrum nå ligger, og det har gradvis vokst frem en større bebyggelse.

Slusene

Regjeringen ønsket å forbedre muligheten til å komme forbi fossene ved hjelp av sluser, for å øke kapasiteten og større skip kunne heller ikke slepes forbi fossen. Under Karl IX begynte arbeidet med slusene.

I Vänersborg begynte Karls grav (en kanal ved Vänersborg), som ikke ble fullført før i 1752. I Lilla Edet sto den første sluse ferdig rundt 1607. Det viktigste området var imidlertid fossen ved Trollhättan, som viste seg å være et problem som var vanskeligst å løse. Christopher Polhem (1661-1751) begynte arbeidet med slusene i 1718. I løpet av 1700-tallet ble det gjort flere mislykkede forsøk på å fullføre byggingen. Først i 1753, etter hans død, ble Polhems sluserute fullført, i 1754 ble de innviet av kong Adolf Fredrik. Den siste slusen ble sprengt ut i 1755, men på grunn av tekniske problemer ble den aldri brukt. Frem til år 1800, fullførte Baltzar von Platen (1766-1829) slusene (han ble i 1827 riksstattholder i Norge, en posisjon han hadde til sin død).

Byggingen av Göta kanal gjorde det mulig for større båter og for at disse skulle komme forbi Trollhättan ble det bygget ennå større sluser under Nils Ericson (1802-1870), disse ble ferdigs i 1844.

Von Platens og Ericsson -slusene ble brukt parallelt frem til 1916, da de nåværende låsene var klare. Disse ligger like øst for Ericssons slusene. Da de nye ble innviet, ble de to eldre slusesystemene tatt ut av drift.

Industrien

I takt med den industrielle revolusjonen ble det stadig mer interessant å bruke elvens kraft. I 1847 fikk Trollhättan Nydqvist & Holms mekaniske verksted, senere Nohab, som frem til 1986 blant annet produserte lokomotiver. Ytterligere industri fulgte raskt og i 1860 hadde folketallet vokst seg så stort at området kunne danne sitt eget sogn, Trollhättan menighet.

Siden 1800-tallet har samfunnet stadig ekspandert, under dominansen av forskjellige næringer under forskjellige epoker. I tillegg til Nydqvist & Holm AB er Stridsberg & Biörck («Stridsbergs») og Saab Automobile AB («Saab») eldre klassiske selskaper som har preget byen lenge.

Flyfoto av kanalen og byen

Vannkraften

I 1905 kjøpte staten Trollhätte Kanal AB og omgjorde det til det statlige Royal Waterfall Board, som senere ble Vattenfall. I 1907 begynte byggingen av Olidans kraftstasjon, som sto ferdig i 1914.

Med vannkraften ble Trollhättan et samlingsted for elektrisitetskrevende industri, hovedsakelig var det metallurgisk industri fra 1910-årene til midten av 1980-tallet. Blant disse selskapene som etablerte seg i Trollhättan var Stockholms Superfosfat Fabriks AB (senere Fosfatbolaget) og Eka Chemicals, Höganäs-Billeholm, Skandinaviska Grafit AB, Ferrolegeringer AB og andre. mindre og kortvarige selskaper.

Næringsliv

• Trollhättans to største foretak er GKN Aerospace Sweden (tidligere Volvo Aero) og NEVS. (som kjøpte Saab Automobiles konkursbo).
• Filmindustri er en ny virksomhet som holder på å vokse fram i Trollhättan, «Trollywood». Hos Film i Väst spilles omtrent halvparten av all svensk langfilm inn.

• «Innovatum Science Park» (tidligere «Innovatum Teknikpark»), som ble innviet i 1997, er en møteplass for innovasjoner.

Her var de eldste slusene i Trollhätte kanal, åpna i 1800

Flyfoto over slusene

Slusene fra 1916

Olidans kraftstasjon

Trollhättan kirke

Befolkningstall

• 1860 - 1 871
• 1910 - 12 275
• 1960 - 30 610
• 2010 - 46 457
• 2015 - 48 573
• 2021 - 51 139

Severdigheter

Natur- og kulturmiljøet i Götaelvs foss- og sluseområde med sluser fra 1800, 1844 og 1916 er en turistattraksjon av internasjonal klasse.

• Innovatum Science Park
• Kanalmuseet
• Karl Johans Torg
• Polhems slussled
• Saabmuseet
• Stallbackabron
• Trollhättefallene
• Trollhätte kanal
• Kraftstasjonene Hojum og Olidan
• Spikön, en vakker grønn oase ved elven

Media

Avis

• Trollhättans Tidning, (1906 – 2004).
• TTELA Siden 4. desember 2004 etter sammenslåing av Elfsborgs Läns Allehanda og Trollhättans Tidning

Radio

Frekvens	Kanal	Sender fra
88,0 MHz	Rockklassiker	Trollhättan
90,6 MHz	Radio Trollhättan	Trollhättan
91,0 MHz	RIX FM	Trollhättan
91,5 MHz	Radio Treby	Grästorp
91,9 MHz	Sveriges Radio P1	Trollhättan
95,7 MHz	Sveriges Radio P2	Trollhättan
99,8 MHz	Sveriges Radio P3	Trollhättan
101,2 MHz	Lite FM	Vänersborg
103,7 MHz	Sveriges Radio P4 (P4 Väst)	Trollhättan
105,0 MHz	NRJ	Trollhättan
106,2 MHz	Star FM	Trollhättan
106,9 MHz	Mix Megapol Göteborg	Trollhättan

TV

• TV2Stad
• TV4 Väst

Utdanningsinstitusjoner

Kommunal gymnasier

• Magnus Åbergsgymnasiet, «MÅG».
• Nils Ericsonsgymnasiet, «Nisse».
• Lärcentrum (Komvux)

Frittstående gymnasier

• Folkuniversitetets gymnasium
• Ljud & Bildskolan (musikkproduksjon, spillutvikling og media)
• Trollhättans praktiska gymnasium
• Drottning Blankas Gymnasieskola

Høyere utdanning

• Högskolan Väst
• Lernia
• Trollhättans folkhögskola

Eksterne lenker

• (mul) Offisielt nettsted
• (en) Trollhättan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Trollhättan by