Trolleydrevet lastebil

Trolleydrevet lastebil er lastebiler med samme drivmetode som trolleybussen med elektrisk drift gjennom strømavtagere i kontakt med strømførende kontaktledninger i luftspenn. Duodrift med forbrenningsmotor og elmotor har blitt et populært valg i nyere tid.

Den trolleydrevet bussen

Denne lastebiltypen var ikke så vanlig i sammenligning med trolleybussen som var utspredt verden rundt, men hadde vært benyttet for transport av last fra gods til løsmasse. Internasjonalt sett omtales disse som trolleytrucks på engelsk, Oberleitungslastkraftwagen på tysk og Filocarro på italiensk, i Sverige har slike lastekjøretøyer fra 1941 i Stockholm vært omtalt som trådlastebilar. I Norge har denne betegnelsen «trolley-lastebil» ikke blitt utsatt for fornorsking ettersom trolleydrevne lastebiler ikke omtales i norske publikasjoner.

Ved å bruke samme drivmetoden som trolleybussen mente det at den trolleydrevet lastebilen måtte ha strømavtagere som presses opp med fjæranmodning mot luftledninger som er strukket ut over gateplanet i luftspenn, for å motta strømmen fra to kontaktledninger - den ene positive, den andre negative. Dermed vil elmotoren i lastebilen ha strøm som tillatt konstant kraftytelse uansett vegprofil som i stigninger.^[1] Større trolleydrevne transportvogner som de store tipptrucker i gruvedrift måtte ha pantografer for å ha større kraftytelse. Helt fra begynnelsen var ideen om elektrisk drift gjennom bruk av strømførende luftledninger/kontaktledninger med et kontaktsystem - «System Schiemann» fra 1902 med to kontaktledning og to strømavtager dominere alle trolleybuss-systemer i nyere tid^[2] - ment for all slags frakt, ikke bare personbefordring.

De trolleydrevne lastebilene i det tjueførste århundret er ikke lenge vanlig, redusert til dagbrudd/minearbeid og enkelte bussnettverker som i russiske og ukrainske byer hvor godskjøretøyer tars i bruk av trolleybussoperatører. Men det har oppstått fornyet interesse knyttet til ønsket om å elektrifisere tunglastevogntrafikken over lange avstander. En vanlig trailer vil kjøre inn på et kjørefelt på motorveien, løfte opp en pantograf fra taket på trekkvognen og deretter kobles med kontaktledningene. Dette konseptet kalles eHighway av konsernet Siemens i Tyskland.^[3]

Liste over systemer

Listen er om bruk av trolleydrevne lastebiler separat fra trollybuss-systemer, stort sett for anleggsarbeid og gruvedrift.^[4] Den største lastebilflåten i 2017 er i trolleybuss-systemet for Pyongyang i Nord-Korea hvor utrangerte busser benyttes for godsfrakt.^[5] Et meget stort antall trolleydrevne lastebiler var benyttet som ombygde busser, modifiserte lastebiler og masseproduserte lastebiler i Sovjetunionen, men som regel i de eksisterende trolleybuss-systemene.^[6]

Land	By	Åpning	Lukket	flåte
Europa
Belarus	Kosino	1954		1
Belarus	Snov	1958		1
Georgia	Rustavi	1992	1995	3
Russland	Rostov-regionen	1950-tallet
Russland	Moskva	1931
Russland	St. Petersburg	1901	1902
Ukraina	Poltava dagbrudd	1950-tallet	1960-tallet	10
Østerrike	Sankt Lambrecht	16. nov. 1945	21. april 1951	3
Tyskland	Bielefield	August 1983	Oktober 1988	4
Tyskland	Wurzen	28. april 1905	1929	2
Tyskland	Hamburg	12. januar 1911	Mars 1949	4
Tyskland	Grevenbrück	6. des. 1903	1907	1
Tyskland	Döbeln	1. mai 1905	1914	1
Tyskland	Elbingerode	Mars 1988	Februar 1989	1
Italia	Asiago - Marostica	1916	1919
Italia	Tirano - Bormio	1941	1943
Italia	Édolo - Ponte di Legno	1915	1918
Italia	Enego - Primolano	1915	1918
Frankrike	Béthune - Pont-à-Vendin	1898	1904	120
Frankrike	Villey - Varrangeville	1947	1960-tallet	2
Frankrike	Gondrexange - Sarreguemines	1910	1965	75
Frankrike	Dijon	1895	1895
Frankrike	Douai - Mortagne			33
Frankrike	Conde -St. Aybvert			4
Frankrike	Marguette - Deuleinoni	1910	1965	6
Frankrike	Marguetti - Leers	1910	1965	34
Sveits	Mühlberg	1917	1920	2
Sverige	Askesund	1989		2
Sverige	Kiruna	Mai 1984	Des. 1986	1
Sverige	Lycksele	1986		1
Sverige	Malmberget	1976		1
Sverige	Skellefteå	Januar 1990		2
Asia
Nord-Korea	Uiju	1975		7
Afrika
Kongo	Lubembashi	August 1986
Namibia	Rossing	Juni 1986		31
Sør-Afrika	Palabora Mining	Oktober 1981	2001	75^[7]
Sør-Afrika	Sishen	1982	2001	55^[7]
Zambia	Nchanga Mine	1983		15^[7]
Nord-Amerika
Canada	Quebec Cartier Mine	1970	1977
Canada	Hore Brook	1988		3
Canada	Kidd Geek	1988		1
USA	Riverside, California	1956	1971	4^[7]
USA	River Rouge, Michigan^[7]	1939	1964
USA	Kennecott Copper, Chino i New Mexico	1967		1
USA	Barrick Goldstrike, Nevada	1994	2001	74^[7]
Australia
Australia	Mount Issa	1989		2

Se også

Elektrisk lastebil

Referanser

^ Trolleybussene i Norge, s. 24-26
^ Trolleybussene i Norge, s. 8
^ Germany Open Its First eHighway System for Trucks
^ Trollybus World from A to Z, s. 459- s. 467
^ Trolleybus World from A to Z, s. 465
^ Trollybus World from A to Z, s. 467
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Trollyhistory

Litteratur

Aspenberg, Nils Carl: Trolleybussene i Norge, Baneforlaget 1996, ISBN 82-91448-16-7
Kevin Desmond; Electric Trucks, McFarland & Company Inc. 2020 ISBN 9781476676159
Sergei Korolkov, Konstantin Klimov; Trolleybuses World from A to Z Moskva 2017 ISBN 978-5-9909492-0-1
Leif Stolt; Trådbussen i Sverige Del I, Trafik-Nostalgiska Förlaget 2002, ISBN 91-631-2520-X
Leif Stolt; Trådbussen i Sverige Del II, Trafik-Nostalgiska Förlaget 2002, ISBN 91-631-2521-8

Eksterne lenker

Autoritetsdata

[1] Trolleybussene i Norge, s. 24-26

[2] Trolleybussene i Norge, s. 8

[3] Germany Open Its First eHighway System for Trucks

[4] Trollybus World from A to Z, s. 459- s. 467

[5] Trolleybus World from A to Z, s. 465

[6] Trollybus World from A to Z, s. 467

[TH-7] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f Trollyhistory

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]