Hopp til innhold

Trikolor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Irland, vertikal trikolor
Nederland, horisontal trikolor
Afghanistan, trikolor med emblem

Trikolor («tre farger») betegner et flagg med tre farger plassert i horisontale eller vertikale striper. I enkelte land er det vanlig å referere til flagget som «trikoloren». Det er i en del tilfeller plassert et heraldisk merke, et emblem eller annet symbol på flagget. I disse tilfellene er det midt i flaggduken eller i øverste hjørne ved stangen, som er den foretrukne plassering for merket.

Trikolorer er særlig vanlig i kontinental-Europa. Også i Afrika har mange land trikolorer, da ofte i de panafrikanske fargene rødt, gult, grønt (eventuelt svart).

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Nederlands flagg er den første trikolor, og har sitt opphav i det nederlandske opprør mot Spania som startet i 1568.

Frankrikes flagg fra revolusjonstiden, var ikke den første, men er en av de mest kjente trikolorer. Dagen etter stormen på Bastillen ble kong Ludvig 16. overtalt til å trekke tilbake troppene fra Paris og Versailles for å unngå borgerkrig. Nasjonalforsamlingen sendte en delegasjon på 88 mann til Paris for å meddele kongens beslutning, som ble mottatt med jubel. Som et bevis på båndet mellom Paris og kongehuset, skulle Nasjonalgarden fremover bære en kokarde i hvitt, blått og rødt, med fargene hentet fra kongehusets (Bourbon) hvite fanefarge plassert mellom de blå og røde fargene fra Paris' byvåpen. Slik ble Trikoloren skapt.[1]

Trikolorer, uansett farger, ble opprinnelig sett på som et revolusjonært symbol og som samlingsmerke for liberale og demokratiske ideer. Både Irlands, Italias og Tysklands trikolorer føyer seg historisk inn i dette bildet.

Europeiske trikolorer

[rediger | rediger kilde]

Afrikanske trikolorer

[rediger | rediger kilde]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Whitney Smith: Flags through the ages and across the world, McGraw-Hill Book Co,Maidenhead 1975, side 30, 135-139, 340-341 m.fl.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Herman Lindqvist: Revolusjon!, forlaget Schibsted, Oslo 2007, ISBN 978-82-516-2445-9