Hopp til innhold

Tomma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tomma
Tomma sett fra øst. Fra venstre Breitinden, Litltinden, Rundtinden og Tomskjeveln. Foto: Finn Rindahl
Geografi
PlasseringNorskehavet
Areal 48,7 km²
Lengde 10±0 kilometer
Bredde 9 kilometer
Administrasjon
LandNorge
Posisjon
Kart
Tomma
66°14′47″N 12°42′57″Ø

Fra havna ved fergeleiet på Tomma
Flyfoto av Tomma om vinteren, fra øst
Tomma på kartet

Tomma er en den størst øyen i Nesna kommune på Helgelandskysten i Nordland.

Øya domineres av tre fjell, Tomskjevelen på 922 moh, Tomtinden på 818 moh, og Breitomma på 803 moh. Tomma har et betydelig næringsliv, med bedriftene Gabbro Nor AS, Tomma Laks AS og Kime Akva Tomma[1] som de viktigste.

Tomma hadde i sin tid flere grender, og har hatt en befolkning opp mot 500 personer. Samfunnet var tradisjonelt tuftet på fiske, landbruk, og handelsstedet Husby, med sin gode beliggenhet langs jekteleia mellom Lofoten og Bergen.

Bygda Husby ligger idyllisk til ved foten av Tomtinden.[2] Stedet ligger i umiddelbar nærhet til Husby Hovedgård, som i tidligere tider var et av de største godsene i Nord-Norge. Godset kontrollerte også det gamle Husby handelssted, som var et viktig handelssted fra 1600-tallet og så lenge havet var viktigste transportåre. Det gamle handelsstedet brant ned til grunnen i 1951, og i dag huser området det industriområdet Nesset. Nesset har en rik industrihistorie, anført av grûnder og investor Kjell Dahl. Det har blant annet vært drevet oppdrett av flekksteinbit, og i dag drives det oppdrett av rognkjeks på området, samt at det huser landbase for Tomma Laks AS, kontorfellesskap og verksted.[3]

I Husby er det barnehage, skole for 1-4 klasse[4], butikk, samfunnshus og kommunalt svømmebasseng.

Med tre høye fjell som stuper ned mot sletteland, dalstrøk og havet, byr Tomma på variert natur. Mot sørvest ligger Tomsvik, som er et populært område for padlere og annen vannsport.

Fra Tomsvik har man også utsikt mot Tomtinden og Breitomma, som strekker seg fra Tomsvika og mot Forsland i øst-nordøst. Mellom dem ligger Tomsvikdalen – eller Forslandsdalen om man går fra andre siden – med innlandslandskap og ørretvann. Mot nordøst stikker Tomskjevelen opp med sine 922 moh. Mellom Tomskjevelen[5] og Breitomma dannes Finnvikdalen, som strekker seg i nordvestlig retning langs Finnvikelva og sanddynene i Finnvika.

Nordvest på øya ligger Finnvika, med sandstrender, sanddyner og furuskog.

Sørover fra Finnvika langs vestsida av øya går Fylkesvei 384, og passerer blant annet stedene Tommeidet og Tomsvika. Ved Tommeidet ligger de karakteristiske fjelltoppene Eidabelgen. Det er utsikt mot Lovund og Træna, samt flere hellere og brenningsgrotter.

Fylkesvei 384 ender i Valvika på nordspissen av øya, og fra denne går det en grusveg innover mot Sellåt. Landskapet her er røft og værutsatt, med Tomskjevelen som stuper ned i havet.

Rundt nordenden av øya mot øst kommer man til Forsland, og videre sørover fra Forsland kommer man via Sjefstad til fergeleiet ved Mjåsundet. Området preges av en landstripe, for det meste skogkledt, som ligger mellom havet og bratte fjell. Fra Forsland går det sti med steintrapp opp til Forslandsvannet. Fra Forslandsvannet kan man følge sti videre opp til Tomskjevelen, eller nedover gjennom dalen mot Tomsvik. Fra toppen av Tomskjevelen har man utsikt fra Lofotveggen i nord til Leka i sør på klare dager.

Fra fergeleiet strekker halvøya Alsøy seg mot sørvest.

Husby ligger ca fem kilometer vest for fergeleiet. Stedet preges av landlige omgivelser, kulturlandskap og utsikt mot De syv søstre i sør og Dønnamannen mot sørvest. Nord for Husby ligger verneområdet Husbymarka, som preges av treslagene smalasal, hassel og alm. Fra Husby går det et nettverk av traktorveger og stier gjennom Husbymarka og omkringliggende skogsområder og plantefelt (gran).

Øya har bestander av havørn, kongeørn, og ugler, og sjøfugl. I tillegg finnes mye vilt, blant annet elg, hare, rype og orrfugl.

Trearten Smalasal er en svært lokal og sjelden art som er endemisk for ikke bare Norge, men trolig for Tomma.[6]

Husbymarka naturreservat på Tomma ble opprettet i 2000 med hovedformål å bevare denne kjerneforekomsten av smalasal.

Forminner

[rediger | rediger kilde]

I 1975 ble fire skjeletter fra jernalderen funnet på gården Tommeide på Tomma. Skjelettene oppbevares i dag på Vitenskapsmuseet i Trondheim.

Funnet skjedde da familien Bentzen skulle bygge nytt fjøs, og bulldozerføreren oppdaget en hodeskalle. Arkeologer utgravde fire skjeletter, hvorav tre var fullstendig bevart. Disse tre stammer sannsynligvis fra 300-tallet e.Kr. (eldre jernalder), mens det fjerde skjelettet kan være fra 600-800 e.Kr. (merovingertiden).

Skjelettene ble funnet i skjellsand, som bevarer bein bedre enn vanlig norsk jord. Sammen med skjelettene ble det funnet ni gjenstander, inkludert en kam som hjalp med datering. Den anatomiske undersøkelsen viste at mannen sannsynligvis døde av en pil- eller spydspiss i ryggen, mens dødsårsaken til kvinnen og barnet er ukjent. Det er mulig de ble begravd levende som offer.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Rensefisk». Arkivert fra originalen 20. oktober 2018. Besøkt 19.10.2018. 
  2. ^ «Faktaark». Kartverket. Besøkt 6. oktober 2019. 
  3. ^ «Fylkesleksikon Nordland». Arkivert fra originalen 20. oktober 2018. Besøkt 19.10.2018. 
  4. ^ «Nesna kommune». Arkivert fra originalen 20. oktober 2018. Besøkt 19.10.2018. 
  5. ^ «Tomskjevelen». Besøkt 19.10.2018. 
  6. ^ «Nibio». Arkivert fra originalen 20. oktober 2018. Besøkt 19.10.2018. 
  7. ^ «Helgeland museum». Arkivert fra originalen 20. oktober 2018. Besøkt 19.10.2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]