Hopp til innhold

Terbium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Terbium
Basisdata
NavnTerbium
SymbolTb
Atomnummer65
Plass i periodesystemet
Periode6
Blokkf
Kjemisk serielantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt150,35  u
Empirisk atomradius175 pm
Kalkulert atomradius225 pm
Elektronkonfigurasjon[Xe]4f9 6s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 27, 8, 2
Oksidasjonstilstander3, 4
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt1 356°C
Kokepunkt3 230°C
Molart volum19,3 · 10-6 /mol
Tetthet8 219 kg/m³ 
Fordampningsvarme330,9 kJ/mol
Smeltevarme10,8 kJ/mol
Lydfart2 620 m/s ved 293,15 K
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,2
Spesifikk varmekapasitet180 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne0,889 · 106 S/m
Termisk konduktivitet11,1 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Terbium er et grunnstoff med kjemisk symbol Tb og atomnummer 65.

Terbium ble oppdaget i 1843 av den svenske kjemikeren Carl Gustav Mosander som fant stoffet som en urenhet i yttrium-oksid (Y2O3). Han døpte det nye grunnstoffet Terbium etter funnstedet Ytterby gruve i Sverige. Rent terbium ble først fremstilt i 1945 da nye separasjonsmetoder ved hjelp av ionebytting ble utviklet.

Terbiumatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Terbium er et sølvhvitt, mykt og formbart metall som tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetaller. Under normal temperatur- og trykkforhold opptrer det som et sølvskinnende metall som er bløtt nok til at man kan skjære i det med kniv.

I forhold til de andre sjeldne jordmetallene er terbium relativt motstandsdyktig overfor korrosjon i kontakt med romtemperert luft, men ved temperaturer over 150 °C begynner det å brenne under dannelse av terbiumdioksid (TbO2). Terbium reagerer med vann med dannelse av gassformig hydrogen og terbiumhydroksid som resultat.

Terbium kan ta to forskjellige allotropiske former: Ved temperaturer under 1289 °C tar det sin α-form med heksagonal krystallstruktur. Ved høyere temperaturer omorganiseres strukturen, og stoffet opptrer i sin β-form.

Naturlig forekommende terbium består utelukkende av den stabile isotopen 159Tb. I tillegg er 35 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper kjent. De mest stabile av disse er 158Tb med halveringstid 180 år, 157Tb med halveringstid 71 år, 160Tb med halveringstid 72,3 døgn, 156Tb med halveringstid 5,35 døgn, 155Tb med halveringstid 5,32 døgn, og 153Tb med halveringstid 2,34 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 time.[1]

CAS-nummer: 7440-27-9

Forekomst

[rediger | rediger kilde]
Rent terbium

Terbium forekommer ikke i ren form naturlig, men er bestanddel i mange mineraler som for eksempel ceritt, monazitt og bastnäsitt. Kommersiell utvinning foregår fra terbium-holdig leire i Kina og som biprodukt fra fremstilling av «samarium-europium-gadolinium konsentrat» (SEG-konsentrat) fra bastnäsitt.

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]

Terbium brukes i legeringer og i produksjon av elektroniske komponenter. Terbiumoksid brukes som grønt lysstoff i bilderør og lysstoffrør. Terbium er sammen med dysprosium en komponent i legeringen Terfenol-D som utvider eller trekker seg sammen i magnetfelt. Natrium-terbiumborat brukes i lasere og gir en bølgelengde på 546 nm.

Referanser

[rediger | rediger kilde]