Hopp til innhold

Teoderik I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Teoderik I
Konge av Frankerriket
Medaljong med tenkt portrett, ca. 1720
Fødtca. 485
Død534
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
EktefelleSuavegotha
FarKlodvig I[1]
Morfrankish princess[1]
SøskenClodomer[1]
Childebert I[1]
Klotar I[1]
Ingomer[1]
Clotilde[1]
BarnTeodebert I
Teodekilde
Regjeringstid511–534

Merovingernes dynasti
Frankernes konge
Konger av Neustria
Konger av Austrasia
Faramund 410426
Klodio 426447
Merovek 447458
Kilderik I 458481
Klodvig I 481511
  Kildebert I 511558
  Klotar I 511561
  Klodomer 511524
  Teoderik I 511534
    Teodebert I 534548
    Teodebald I 548555
Klotar I 558561
  Karibert I 561567
  Kilperik I 561584
    Klotar II 584629
  Guntram 561592
    Childebert II 592595
    Teoderik II 595613
    Sigibert II 613
  Sigibert I 561575
    Childebert II 575595
    Teodebert II 595612
    Teoderik II 612613
    Sigibert II 613
Klotar II 613629
  Dagobert I 623629
Dagobert I 629639
  Charibert II 629632
    Chilperik 632
  Klodvig II 639658
    Klotar III 658673
    Teoderik III 673
    Childerik II 673675
    Teoderik III 675691
  Sigibert III 634656
     Kildebert den adopterte      656661
    Klotar III 661662
     Childerik II 662675
     Klodvig III 675676
     Dagobert II 676679
Teoderik III 679691
Klodvig IV 691695
Childebert III 695711
Dagobert III 711715
Chilperik II 715720
  Klotar IV 717720
Teoderik IV 721737
Childerik III 743751

Teoderik I (født ca. 485, død 534)[2] var merovingernes konge av Metz, Reims (siden omtalt som Austrasia) i tiden mellom 511 og 534. Han var en av fire frankiske konger som styrte i Frankerriket.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Teoderik var en sønn av Klodvig I og en av hans første hustruer eller friller, muligens var en frankisk prinsesse i Rhinland, Evokildis fra Köln.[3] Teoderik hadde tre yngre halvbrødre, sønner av farens andre hustru Klotilde fra Burgund: Kildebert I, Klodomer, og Klotar I. Ved farens død i 511 ble hans rike i henhold til germansk tradisjon og salisk lov delt relativt likt mellom de fire brødrene. Ettersom sønnene hadde ulike mødre, delte Klodvig riket i to, Teoderik, som var den eldste, fikk således den største delen med senter i Metz. Sønnene til Klotilde delte den andre halvparten: Kildebert I i Paris; Klodomer i Orléans, og Klotar i Soissons. Til tross for oppdelingen i fire deler ble likevel Frankerriket oppfattet som en enhet, slik også Romerriket var det med flere samtidige keisere.[4] Brødrene opptrådte sammen ved flere anledninger.

Hovedkilden til Teoderik og Frankerriket er Gregorius av Tours' Historia Francorum. Han skrev om Teoderik som følgende:

Teoderik hadde allerede på denne tiden en kjekk og tapper sønn ved navn Teodebert. (...) Danene plyndret kysten av Teoderiks kongedømme.

Gregorius av Tours[5]

Sistnevnte informasjon om dansk konge som Gregorius ga det latinske navnet Chlochilaich (Klokilaik) som herjet kysten av Frisland er av betydning. Denne figuren er blitt identifisert ved sammenfallet i tid, ca. 516, som Hygelak, kjent fra det angelsaksiske diktet Beowulf. Denne figuren Klokilaik/Hygelak ble drept i det påfølgende kaoset som oppsto fra den plutselig ankomsten til en militær styrke ledet av Teoderiks sønn Teodebert.[6]

Krigen mot Burgund

[rediger | rediger kilde]

Alle de fire sønnene til Klodvig var involvert i krigen mot de burgundiske kongene Sigismund. I 523–524 angrep de frankiske brødrene Burgund. Etter å ha tatt Sigismund til fange trakk de seg tilbake. Teoderik tok Sigismunds datter Suavegotha og giftet seg med henne.

Imidlertid kom Sigismunds bror Godomar i spissen for en østgotisk hær gitt av sin allierte Teoderik den store i Italia. Da han nådde fram til Burgund massakrerte han den frankiske garnisonen som var blitt etterlatt i landet. Klodomer ble rasende og henrettet Sigismund, hans hustru og hans sønner, og med Teoderik vendte de tilbake til Burgund og møtte Godomars hær i slaget ved Vézeronce. Frankerne sto igjen som seierherrer, men Klodomer ble drept i kampene.[7]

Krigen mot Thüringen

[rediger | rediger kilde]

I Thüringen var det tre konger som styrte samtidig: brødrene Hermanafrid, Baderik og Bertakar. Hermanafrid drepte Bertakar i et slag i 529, og etterlot den sistnevntes unge datter Radegund foreldreløs. Hermanfrid aktet deretter å gå imot sin gjenværende bror Baderik, og gikk inn i en allianse med Teoderik som han lovte en andel av riket til. Teoderik marsjerte med en hær mot Baderik, beseiret ham og halshogde ham. Av en eller annen grunn ville ikke Hermanafrid oppfylle de forpliktelser de var blitt enige om. Det førte til fiendskap mellom kongen av Metz og kongen av Thüringen.

Enten i 531 eller 532 angrep Teoderik og hans sønn Teodobert, sammen med sin bror Klotar Thüringen. Frankerne vant et slag i nærheten av elven Unstrut og erobret det kongelige setet ved Scithingi, dagens Burgscheidungen. Hermanfrid greide å flykte, men frankerne til fange hans unge niese Radegund, og hans nevøer.[8] Teoderik lovte Hermanfrid trygg behandling, sendte mange gaver og beordret ham om komme til Zülpich. Hermanfrid tok ham på ordet, hadde samtaler med Teoderik, og under disse ble han dyttet over burmuren i Zülpich og døde. Gregorius nevner at mange mente at Teoderik var lettet over at det skjedde.[9]

Mens de fordelte utbytte fra krigen ble de to kongene Teoderik og Klotar voldsomt uenige over den unge prinsessen Radegund, datter av Bertakar. Klotar krevde og tok til sist sin rett til kvinnen da det var hans menn som hadde tatt henne til fange.[10] Senere giftet Klotar seg med henne da hun ble gammel nok, som en av sine mange hustruer, men det ble aldri et lykkelig ekteskap.

Strid mellom brødrene

[rediger | rediger kilde]

Etter dette var vennskapet mellom Teoderik og Klotar anstrengt, og i henhold til Gregorius:

Teoderik ønsket å drepe sin egen bror Klotar, og forberedte bevæpnete menn i all hemmelig, og tilkalt ham ved at han ønsket å rådføre seg med ham privat. Og strakte en teltduk i den ene delen av huset fra den ene veggen og til den andre, beordret han de væpnete mennene å stå bak den. Og siden tøyet var noe for kort var føttene til de bevæpnete mennene full synlige. Klotar fikk høre om dette, og kom til huset med egne væpnete menn. Teoderik lot som han hadde hørt om dette og under påskudd snakket han om det ene og det andre. Til sist, da han ikke viste hvordan han kunne vise god framtoning, ga han Klotar som en gunst et stort fat av sølv. Og Klotar sa farvel og takket ham for gaven, og dro til sitt. Men Teoderik klagde til sine folk at han hadde tapt sin tallerken for ingen god grunn...

Gregorius av Tours[11]

Ved ryktene om at Teoderik hadde død tok Kildebert byen Auvergne i besittelse, men måtte snart dra til Spania for å redde sin søster Klotilde. Da Teoderik fikk høre om dette tok ham, i henhold til Gregorius, «hevn over folket i Auvergne for å ha tatt imot Kildebert.»[12]

Etter å ha kommet til en forsoning med Kildebert, ble Teoderik syk og døde i 534. Ved hans død gikk hans trone og rike til hans sønn Teodebert. Teoderik etterlot også en datter, Teodekilde, som han hadde fått med sin hustru Suavegotha, datter av den beseirede Sigismund av Burgund. Datteren grunnla senere klosteret St-Pierre le Vif ved Sens.[13]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g La Préhistoire des Capétiens, side(r) 59-61[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Også stavet Theuderich, Theoderic, eller Theodoric; på fransk Thierry
  3. ^ «World Genealogy = ID: I6831», RootsWeb. Ancestry.com. Arkivert fra originalen den 28. februar 2013
  4. ^ Rouche, Michel (1979): L'Aquitaine des Wisigoths aux Arabes, 418-781: naissance d'une région, Paris, École des hautes études en sciences sociales, Jean Touzot
  5. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, III, 1[død lenke]
  6. ^ Gregorius av Tours: Decem Libri Historiarum III 3 hos The Latin Library. Den engelske oversettelsen referansen over er forkortet i henhold til den latinske originalen.
  7. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, III, 6 Arkivert 18. mars 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ Venantius Fortunatus: De excidio Thoringæ
  9. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, III, 8 Arkivert 18. mars 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ Bachrach, Bernard (1997): Quelques observations sur la composition et les caractéristiques des armées de Clovis dans Rouche, s.700, n. 55.
  11. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, III, 7[død lenke]
  12. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum, III, 9 Arkivert 18. mars 2016 hos Wayback Machine.
  13. ^ Herbermann, Charles, red. (1913): «Sens» i: Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton Company.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
Primærlitteratur
Sekundærlitteratur
  • Bachrach, Bernard S. (1972): Merovingian Military Organization, 481–751. Minneapolis: University of Minnesota Press, ISBN 0-8166-0621-8.
  • Geary, Patrick J. (1988): Before France and Germany: The Creation and Transformation of the Merovingian World. Oxford: Oxford University Press, ISBN 0-19-504458-4.
  • James, Edward (1991): The Franks. London: Blackwell, ISBN 0-631-14872-8.
  • Wallace-Hadrill, J. M. (1962): The Long-Haired Kings, and Other Studies in Frankish History. London: Methuen.
  • Wood, Ian N. (1994): The Merovingian Kingdoms, 450–751. London: Longman, ISBN 0-582-21878-0.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Konge av Reims
511534
Etterfølger