Hopp til innhold

Te og sympati

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Te og sympati
orig. Tea and Sympathy
Generell informasjon
Utgivelsesår1957
Prod.landUSA
Lengde122 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiVincente Minnelli
ProdusentPandro S. Berman
MusikkAdolph Deutsch
SjeffotografJohn Alton
Prod.selskapMetro-Goldwyn-Mayer
Eksterne lenker

Te og sympati (originaltittel: Tea and Sympathy) er en amerikansk dramafilm fra 1957 regissert av Vincente Minnelli. Dreieboken ble skrevet av Robert Anderson etter hans eget teaterstykke «Tea and Sympathy» fra 1953. Hovedrollene spilles av Deborah Kerr, John Kerr og Leif Erickson, som alle hadde spilt de samme rollene på scenen. Andre medvirkende var Edward Andrews, Darryl Hickman, Norma Crane, Tom Laughlin, og Dean Jones.[1]

Sytten år gamle Tom Lee (spilt av John Kerr) går på en kostskole der det råder en sterk machokultur. Tom skiller seg ut fra de andre guttene på skolen; han liker klassisk musikk, klassisk litteratur og teater, mens de andre elevene er opptatt av sportsresultater og jenter. Tom får høre at han er en «jentegutt», og plageåndene lar ham aldri i fred. Toms far mener han må «ta seg sammen» og vise seg som en mann. Den eneste som forstår Tom er romkameraten Al (spilt av Darryl Hickman), som skjønner at man kan være interessert i kunst og kultur og likevel være maskulin.

Skolens idrettslag har en trener – Bill Reynolds (spilt av Leif Erickson) – som er svært populær blant elevene. Trenerens kone, Laura Reynolds (spilt av Deborah Kerr) fatter sympati for Tom Lee. Hun gir ham troen på seg selv tilbake, og samtidig begynner hun å se stadig flere likheter mellom Tom og hennes første ektemann, som ble drept under andre verdenskrig.

Tom blir imidlertid fortsatt mobbet av de andre guttene, og for å bevise at han er en «ordentlig mann» lar han seg presse til å oppsøke en av byens prostituerte. Hun gjør narr av ham fordi han er så naiv og uerfaren, og i full fortvilelse forsøker han å ta livet av seg på kvinnens kjøkken.

Toms far blir kalt inn til et møte hos skolens rektor for å diskutere Toms situasjon; han risikerer å bli kastet ut av skolen. En av de andre guttene på skolen har fortalt faren til Tom om den prostituerte, og Toms far begynner å skryte av Toms «seksuelle bedrifter». Til slutt må ekteparet Reynolds fortelle ham hva som faktisk hendte. Deretter går Laura Reynolds ut for å lete etter Tom. Hun finner ham ute på golfbanen, og forsøker å trøste ham med at han en vakker dag vil få seg både kone og barn. Men han er dypt ulykkelig, og det ender med at Laura kysser ham. Så skilles de.

Ti år senere har Tom hatt suksess som forfatter, og han kommer på besøk til sin gamle skole. Der oppsøker han Bill Reynolds, og spør etter Laura. Bill forteller at det siste han har hørt om henne, er at hun holder til på vestkysten et sted. Så gir han Tom en konvolutt med Toms navn; den lå i det siste brevet som Bill har fått fra Laura. Tom åpner konvolutten, og finner et brev som han skjønner at Laura har skrevet etter å ha lest romanen som Tom skrev med utgangspunkt i sine egne kostskoleopplevelser og minnene om Laura. I brevet forteller Laura at etter deres siste møte hadde hun ikke noe annet valg enn å forlate Bill.

Om produksjonen

[rediger | rediger kilde]

I teaterstykket impliseres det at John Kerrs rollefigur, Tom Lee, er homofil. Fordi Hollywood på tiden filmen ble innspilt ikke tillot eksplisitte referanser til homofili måtte manuskriptet omarbeides slik at Tom Lees seksualitet ikke kom like klart frem. I tillegg måtte handlingen og endres slik at utenomekteskapelig sex ikke ble framstilt på en positiv måte. Dette ble gjort ved at Deborah Kerrs rolleperson Laura Reynolds dør i filmen.

Skuespillere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Minnelli, Vincente: I remember it well, s. 299-302, Doubleday & Company, Inc. 1974, ISBN 0385095228

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]