Svoveldioksid

Svoveldioksid
	Identifikatorer
CAS-nummer	7446-09-5
	Kjemiske egenskaper
Formel	SO2
Molar masse	64,066 g/mol
Utseende	Fargeløs gass med stikkende lukt
Tetthet	2,6288 kg/m3
Smeltepunkt	−72 °C
Kokepunkt	−10 °C
Løselighet	94 g/L (i vann)

Svoveldioksid er en fargeløs gass som dannes ved at svovel brenner. Svoveldioksid reagerer med oksygen, og er lett løselig i vann. Dette gjør at svoveldioksid kan medføre uønskede helseeffekter.

Reaksjonslikninger

Reaksjonsligningen viser at et svovelatom kan reagere med oksygengass og danne svoveldioksid:
S + O₂ → SO₂

Reaksjonslikningen nedenfor viser at dersom svoveldioksid løses i vann, dannes svovelsyrling:
SO₂ + H₂O → H₂SO₃

Svovelsyrling kan igjen reagere med oksygen og danne svovelsyre, som vist i reaksjonslikningen nedenfor:
2 H₂SO₃ + O₂ → 2 H₂SO₄

Svoveldioksid kan også reagere med hydrogenperoksid og danne svovelsyre:
SO₂ + H₂O₂ → H₂SO₄

Strukturformel og bindingstyper

SO₂ er et bøyd molekyl med C_2v symmetrigruppe. Svovelatomet har et oksidasjonstrinn på +4, en ladning på 0, og er omgitt av 5 elektronpar og kan beskrives som et hypervalent molekyl. Fra perspektiv av molekylorbitalteorien, er de fleste valenselektronene bundet opp i S-O bindinger.

S-O bindingene er kortere i SO₂ (143.1 pm) enn i svovelmonoksid, SO (148.1 pm), mens O-O bindingene er lenger i O₃ (127.8 pm) enn i dioksigen, O₂ (120.7 pm). Bindingsenergien er større i SO₂ (548 kJ mol⁻¹) enn i SO (524 kJ mol⁻¹), mens den er mindre i O₃ (297 kJ mol⁻¹) enn i O₂ (490 kJ mol⁻¹). Disse dataene fører kjemikere til å konkludere med at S-O bindingene i svoveldioksid har en bindingsorden på minst 2, som er forskjellig fra O-O bindingene i ozon, som har en bindingsorden på 1.5^[1]

Se også

Helseeffekter av svoveldioksid

Referanser

^ Greenwood, Norman N.; Earnshaw, A. (1997), Chemistry of the Elements (2nd utgave), Oxford: Butterworth-Heinemann, ISBN 0-7506-3365-4 s. 700

Eksterne lenker

Miljøstatus i Norge: Svoveldioksid

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

[1] Greenwood, Norman N.; Earnshaw, A. (1997), Chemistry of the Elements (2nd utgave), Oxford: Butterworth-Heinemann, ISBN 0-7506-3365-4 s. 700

[1]