Surinam

Republikken Surinam
Republiek Suriname
Flagg	Riksvåpen
	Nasjonalt motto:
	Justitia - Pietas - Fides ; (latin: Rettferdighet - Gudfryktighet - Lojalitet)
Innbyggernavn	Surinamer, surinamsk
Grunnlagt	25. november 1975
Hovedstad	Paramaribo
Tidssone	UTC-3
Areal; – Totalt; – Vann	Rangert som nr. 92; 163 270 km²; 1,1 %
Befolkning; – Totalt	Rangert som nr. 170; 563 402 (2017)
Bef.tetthet	3,45 innb./km²
HDI	0,730 (2021)
Styreform	Konstitusjonelt demokrati
President	Chan Santokhi
Offisielt språk	Nederlandsk
Uavhengighet fra	Nederland; 25. november 1975
Valuta	Surinamsk dollar (SRD)
Nasjonalsang	God zij met ons Suriname
ISO 3166-kode	SR
Toppnivådomene	.sr
Landskode for telefon	+597
Landskode for mobilnett	746
	Surinam på Commons

Surinam, offisielt Republikken Surinam, er et land helt nord i Sør-Amerika, som grenser til Atlanterhavet i nord, Guyana i vest, Brasil i sør og Fransk Guyana i øst. Landet var tidligere nederlandsk koloni, men ble selvstendig stat i 1975. Surinam er medlem av CARICOM og regnes kulturelt som et karibisk land; det har sterke kulturelle og økonomiske bånd til andre karibiske nasjoner.

Naturgeografi

Surinam er det minste selvstendige landet i Sør-Amerika. Det ligger på Guyana-platen, og det høyeste punktet er Julianatop (1 286 meter over havet). Landet kan grovt deles i to deler. Den nordre er dyrket mark og der de fleste menneskene i Surinam bor. Den søndre delen består dels av savanner og dels av tropisk regnskog.

Siden Surinam ligger nær ekvator er klimaet i landet tropisk, og temperaturene varierer lite gjennom året. Det er to regntider, fra desember til starten av februar og fra slutten av april til midten av august.

Nordøst i landet finner man Professor Doctor Engineer W.J. van Blommestein Meer, en stor innsjø som ble laget i 1964 da man bygde en demning.

Demografi

Ifølge beregninger gjort av FN hadde hadde Surinam i 2018 en befolkning på 568 301 innbyggere.^[2] Surinams befolkning var per 2018 fordelt på disse folkegruppene:^[3]

indere 37 %
Kreoler (europeisk-afrikanske) 30 %
Javanesere 15 %
afrikanere 10 % (afrikanske slaver ble importert til Surinam på 1600-tallet og 1700-tallet, og flere av disse rømte inn i landet og dannet egne samfunn)
kinesere 2 % (på attenhundretallet emigrerte en del indere, javanesere og kinesere til Surinam)
Amerikansk urbefolkning 2 %
europeere 2 %
andre folkegrupper 2 %

Historie

Før europeerne kom til landet, bodde en rekke indianere i området; først og fremst arawakere og cariber. Kysten av Surinam ble først sett av europeere i 1498 under Christofer Columbus ekspedisjon, og i 1593 kom området offisielt under spansk herredømme; uten at Spania opprettet kolonier der. En rekke nederlandske handelsstasjoner ble opprettet langs kysten fra og med 1616, og i 1667 ble kolonien Nederlandsk Guyana opprettet. Fra 1951 fikk kolonien stadig mer selvstyre, og 15. desember 1955 ble landet en autonom del av kongeriket Nederlandene. Surinam ble selvstendig 25. november 1975.

Politikk og administrasjon

Surinam er et demokrati som bygger på landets grunnlov fra 1987. Den lovgivende myndigheten kalles Nasjonalforsamlingen, og har 51 medlemmer. Disse velges hvert femte år.

Nasjonalforsamlingen velger leder for den utøvende myndigheten, presidenten, ved at det velges en kandidat som har ⅔ flertall. Om nasjonalforsamlingen ikke kommer fram til en kandidat med slikt flertall, velges presidenten av Folkeforsamlingen – som i tillegg til Nasjonalforsamlingens 51 medlemmer består Folkeforsamlingen av 289 regionale representanter.

Surinam er et fullt og deltagende medlem i CARICOM (Karibisk fellesskap og fellesmarked).

Administrativ inndeling

Surinam er delt inn i ti distrikter:

Næringsliv

Surinams økonomi domineres av bauxitt-industrien, som utgjør mer enn 15 prosent av landets BNP og nesten 70 prosent av eksportinntektene. Den nest viktigste eksportvaren er sukker. Surinam har noe olje- og gullreserver. Omtrent en fjerdedel av Surinams befolkning jobber i jordbrukssektoren. Surinams økonomi er veldig avhengig av handel med andre land, spesielt Nederland, USA og de karibiske landene.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	År, kilde
BNP	1,6 mrd US$	2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	5,10 %	2005, UNDP Database
Industriproduksjon	1,4 %	2006, UN Statistics
Konsumpriser	11,4 %	2006, UN Statistics
Arbeidsløshet	14,0 %	1999, UN Statistics
Handelsbalanse	-0,13 mrd US$	2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	-0,14 mrd US$	2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,04 mrd US$	2005, UNDP Database
BNP per innb	1.342 US$	2005, UNDP Database

Kultur

UNESCOs verdensarvliste

To steder i Surinam er med på UNESCOs verdensarvliste: Sentrale Surinams naturreservat ble oppført på lista i 2000, og består blant annet av 1,6 millioner hektar tropisk regnskog. I 2002 ble den gamle, indre bebyggelsen i hovedstaden Paramaribo oppført på lista.

Sentrale Surinams naturreservat (2000)^[4]
Paramaribos gamleby (2002)^[5]

Referanser

^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
^ «Surinam». www.fn.no. Besøkt 15. mars 2019.
^ «Surinam». www.fn.no (på norsk). Besøkt 15. mars 2019.
^ Central Suriname Nature Reserve. Fra UNESCOs nettsider.
^ Historic Inner City of Paramaribo. Fra UNESCOs nettsider.

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted
(en) Suriname – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Statistikk og andre data om Surinam i FN-sambandets nettsted Globalis.no

Engelskspråklig artikkel om Surinams historie
CIA World Factbooks artikkel om Surniame Arkivert 7. januar 2019 hos Wayback Machine.

[wikidata-b9afa65b0872528113472db065673a53e65e8a2f-v2-1] ttps://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.

[2] «Surinam». www.fn.no. Besøkt 15. mars 2019.

[3] «Surinam». www.fn.no (på norsk). Besøkt 15. mars 2019.

[4] Central Suriname Nature Reserve. Fra UNESCOs nettsider.

[5] Historic Inner City of Paramaribo. Fra UNESCOs nettsider.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]