Stolypin-reformene
Stolypin-reformene var en serie reformer i keisertidens Russland med det formål å bedre leveforholdene på landsbygden. Reformene fikk navn etter den russiske statsministeren Pjotr Stolypin, og ble satt i verk i perioden 1906–14.
Målet med reformen var å omdanne den tradisjonelle obsjtsjina-modellen til noe mer effektivt. Dette systemet sørget for kollektivt eierskap til land, jordflekker spredt rundt i landsbyen og stor kontroll fra familiens overholder. Den konservative Stolypin håpet å unngå radikalisering og en mulig revolusjon ved å modernisere dette systemet, siden landeiende bønder tradisjonelt var mer konservative enn de landløse.
Reformene begynte i 1906 da bøndene fikk en ubetinget rett til å overta den kollektive jorden de arbeidet på. Samtidig ble det oppmuntret til at folk skulle ta landbruksutdannelse, og det ble innført mer eller mindre frivillige landbrukskooperasjoner. Dessuten ble det etablert et nytt bondeparti, som skulle tale de frie bøndenes sak.
Stolypin-reformene ble omgjort med tvangskollektiviseringen i Sovjetunionen under Josef Stalin.