St. Johannes døperens katedral i Warszawa
| St. Johannes døperens katedral i Warszawa | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Śródmieście Warszawa | ||
| Plassering | Warszawa | ||
| Bispedømme | Warszawa erkebispedømme | ||
| Byggeår | 1390 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | teglstensgotikk | ||
| Beliggenhet | |||
 St. Johannes døperens katedral i Warszawa 52°14′56″N 21°00′49″Ø | |||
St. Johannes døperens katedral (polsk Archikatedra św. Jana Chrzciciela) er en av Warszawas eldste kirker. Katedralen er en av Polens nasjonalkirker og hovedkirken i Erkebispedømmet Warszawa. Den befinner seg i Gamlebyen ved Świętojańska-gaten 8, like ved Jesuittkirken.
Katedralen har spilt en viktig rolle for den polske kultur og nasjonaltradisjon. Den var kroningskirke for to polske konger, og stedet hvor 1793-konstitusjonen, verdens nest eldste, ble undertegnet. Den var også begravelsesplassen for mange store personligheter, det var også her presten Piotr Skarga holdt sine prekener og Vladislav IV undertegnet sine pacta conventa.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Den første trekirken som stod der katedralen befinner seg i dag, ble bygd mot slutten av det 13. århundre, og ble i 1339 byens sognkirke. Etter initiativ av Janusz I av Masovia ble trekirken erstattet med en murkirke i 1390, som fungerte som begravelsesplass for de masoviske hertugene. I 1406 ble kirken stiftskirke, og i 1798 katedral. I 1818 fikk den tittelen erkekatedral. Katedralen var forbundet med Kongeslottet gjennom en 80 meter lang korridor bygd av dronning Anna Jagellonerinnen mot slutten av det 16. århundre, som ble forlenget på 1620-tallet etter det mislykkede 1620-attentatet på kong Sigismund III.
Under unntakstilstanden i Kongress-Polen den 15. oktober 1861 pasifiserte russiske styrker, under ledelse av general Aleksandr Danilovitsj Gerstenzweig, de sivile som hadde samlet seg i katedralen for å hedre årsdagen til Tadeusz Kościuszkos død. Som svar stengte den katolske kirken den 16. oktober alle kirkene i Warszawa.
I 1960 ble kirken basilika. Katedralen ble i løpet av sin historie ombygd flere ganger, særlig på 1800-tallet (engelsk neogotikk). Frem til det 19. århundre hadde kirken gotisk form. Den ble sprengt i luften av tyskerne under og etter Warszawaoppstanden i august og november 1944. Barokkinnredningen fra begynnelsen av det 17. århundre og det praktfulle hovedaltermaleriet av Palma il Giovane gikk også tapt, som ledd i tyskernes planlagte ødeleggelse av Warszawa.
Katedralen ble rekonstruert i årene 1948–1956. Kirken ble gjenoppbygd utvendig etter sin opprinnelige form fra det 14. århundre, på grunnlag av en 1600-tallsillustrasjon av Hogenberg og en tegning fra 1627 av Abraham Boot. Etterkrigsfasaden ble reist i Wisła-gotikk og formet etter fasaden til Dominikanerkirken i Chełmno. Kirkeindret ble også gjenoppbygd i rå gotikkstil, hovedsakelig fordi det meste av den opprinnelige innredningen ble ødelagt under krigen.