Hopp til innhold

Springfrøslekten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Springfrøslekten
Impatiens scapiflora fra sørlige India
Nomenklatur
Impatiens
L.
Populærnavn
springfrøslekten
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Gruppeasterider
Ordenlyngordenen
Familiespringfrøfamilien
Økologi
Antall arter: ca. 1000
Habitat: som regel fuktige steder
Utbredelse: Asia, Afrika, Europa, Nord- og Mellom-Amerika
Inndelt i

Springfrøslekten (Impatiens) er en planteslekt i springfrøfamilien.

Artene er ett- eller flerårige urter med opprett stengel. Det er også noen få halvbusker. Plantene er saftige med oppsvulmede leddknuter og slår ofte rot hvis leddknuten får kontakt med jord. Bladene er som regel tannede og sitter spiralstilt. Akselblad mangler, men det sitter ofte kjertler ved basis av bladstilken. De fungerer som ekstraflorale nektarier og lokker til seg maur som beskytter planten mot andre insekter.

Blomstene er tvekjønnede og zygomorfe. Det er 3, eller mer sjelden 5, begerblad. Det nederste begerbladet danner en stor leppe og har nesten alltid en nektarproduserende spore. Det er 5 kronblad; det øverste kronbladet er fritt, mens de 4 andre er mer eller mindre vokst sammen til 2 par. Det er 5 pollenbærere som er sammenvokst i toppen. Fruktknuten har 4 eller 5 kammer med fra 2 til mange frøemner. Frukten er en kapsel som eksploderer og slynger ut frøene.

Formen og lengden på sporen og andre detaljer i blomsterbygningen varierer mye. Pollineringen er svært spesialisert, og det har ført til en stort artsmangfold. De fleste artene er funksjonelt sambu. Blomstene har først et hannlig stadium der de sammenvokste pollenbærerne dekker arret. Deretter faller pollenbærerne av så arret blir tilgjengelig, og det hunnlige stadiet kan begynne. Hos ulike arter kan bier, sommerfugler, tovinger og solfugler utføre pollineringen. Enkelte arter har, avhengig av miljøforholdene, kleistogame blomster, altså blomster som ikke åpner seg og som selvpollinerer.

Slekten omfatter rundt 1000 arter og er rikest utviklet i tropiske og subtropiske strøk i den gamle verden. Det er også noen arter i tempererte deler av Europa og Asia og i Nord- og Mellom-Amerika, men i Oseania og Sør-Amerika mangler de helt. I Norge finnes én art naturlig, springfrø (Impatiens noli-tangere).

Artsmangfoldet er størst i fuktige tropiske fjell i tropisk Afrika, Madagaskar, sørlige India og Sri Lanka, østlige Himalaya og Indokina. De fleste artene vokser på skogbunnen i fjellregnskog, men epifytter finnes i Afrika, Madagaskar og India. Noen få arter har tilpasset seg tørrere voksesteder og har i noen tilfeller utviklet knoller.

Slekten inneholder en rekke viktige hage- og stueplanter med stor økonomisk omsetningsverdi. Flere av artene sprer seg raskt som invaderende arter, for eksempel mongolspringfrø (I. parviflora) og kjempespringfrø (I. glandulifera) i Europa og flittiglise (I. walleriana) i tropisk Sør-Amerika.

Utvalgte arter

[rediger | rediger kilde]

Blant de rundt 1000 arter i slekten kan særlig nevnes følgende, hvorav de med navn i kursiv ikke vokser i Norge:

  • Springfrø (Impatiens noli-tangere) – Nordlige halvkule
  • Mongolspringfrø eller liten springfrø (Impatiens parviflora) – Eurasia
  • Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) – India, Kina
  • Kanadaspringfrø (Impatiens capensis) – Nord-Amerika
  • Balsamspringfrø (Impatiens balsamina)
  • Irvingspringfrø (Impatiens irvingii)
  • Morsespringfrø (Impatiens morsei)
  • Blå diamantspringfrø (Impatiens namchabarwensis)
  • Flittiglise (Impatiens walleriana)
  • Wilsonspringfrø (Impatiens wilsoni)
  • Impatiens auricoma
  • Impatiens etindensis – Kamerun
  • Impatiens frithii – Kamerun
  • Impatiens grandisepala – Kamerun
  • Impatiens letouzeyi – Kamerun
  • Impatiens meruensis – Øst-Afrika
  • Impatiens obesa – Kina
  • Impatiens omeiana – Kina
  • Impatiens pallida – USA
  • Impatiens pritzelii – Kina
  • Impatiens psittacina – Thailand, Burma, India
  • Impatiens repens – Sri Lanka
  • Impatiens sakerana – Kamerun
  • Impatiens sivarajanii

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]