Hopp til innhold

Språk i India

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

India er et av landene i verden med størst språklig variasjon. Hvor mange språk det finnes i India, er et omstridt spørsmål, dette henger sammen med skillet mellom språk og dialekt. Enkelt oppgir minst 30 ulike språk og omkring 2000 dialekter, mens andre kilder som Ethnologue oppgir at det finnes 415 levende språk i landet.

Den indiske grunnloven nevner tre kategorier av offisielle språk: De offisielle språkene som hver delstat skal velge for sitt eget bruk, språket som skal være offisielt språk for hele landet og brukes av sentralregjeringen, og 22 andre godkjente språk som har en spesiell status. Grunnloven gir hver delstat frihet til å velge hvilket språk som skal brukes av lokaladministrasjonen for alle offentlige formål. Dette kan være engelsk, hindi eller andre språk som blir talt i delstaten, og delstaten kan velge ett eller flere. Siden delstatene i India opprinnelig ble dannet på grunnlag av språket, har nesten alle fastsatt et lokalt språk som offisielt språk.

Grunnloven nevner hindi som offisielt språk for hele landet. Den opprinnelige planen var at engelsk skulle fungere som offisielt tilleggsspråk i en overgangsperiode frem til 1965, og deretter avløses av hindi. Planen ble stoppet i 1963 på grunn av motstand fra enkelte delstater, spesielt Tamil Nadu, der bare en liten del av befolkningen behersker hindi. I dag er både engelsk og hindi fremdeles i bruk i sentralregjeringen. Sentralregjeringen bruker hindi i kommunikasjon med delstater som har valgt hindi som offisielt språk eller som vil bruke hindi med sentralregjeringen, og engelsk med alle andre delstater.

Grunnloven godkjenner også 22 andre språk som «nevnte språk». Disse språkene kan brukes i alle eksamener for å få offentlig jobb ved den nasjonale statsadministrasjonen, og alle søkere på en slik jobb må vise kompetanse i et «nevnt språk». Hvert «nevnt språk» må også få representasjon på den nasjonale «kommisjonen for offisielt språk».

På grunn av arven fra kolonitiden er engelsk fremdeles et viktig kommunikasjonsspråk i regjeringa, og forsøk på å fjerne engelsk er nå oppgitt, selv om bruk av hindi fremdeles er et emne som vekker sterke følelser i det nordlige India.

Offisielle språk (sentraladministrasjonen)

[rediger | rediger kilde]
  1. Hindi
  2. Engelsk

Språk omtalt på listen som er vedlagt grunnloven

[rediger | rediger kilde]
  1. Assamesisk (offisielt språk i Assam)
  2. Bengali (offisielt språk i Tripura og Vest-Bengal)
  3. Bodo (offisielt tilleggsspråk i Assam)
  4. Dogri (offisielt språk i Jammu og Kashmir)
  5. Gujarati (offisielt språk i Dadra og Nagar Haveli, Daman og Diu, og Gujarat)
  6. Hindi (offisielt språk Andaman og Nicobarøyene, Bihar, Chandigarh, Chhattisgarh, Delhi, Haryana, Himachal Pradesh, Jharkhand, Madhya Pradesh, Rajasthan, Uttar Pradesh og Uttaranchal)
  7. Kannada (offisielt språk i Karnataka)
  8. Kasjmiri
  9. Konkani (offisielt språk i Goa)
  10. Maithili (offisielt språk i Bihar)
  11. Malayalam (offisielt språk i Kerala og Lakshadweep)
  12. Manipuri (Meithei) (offisielt språk i Manipur)
  13. Marathi (offisielt språk i Maharashtra)
  14. Nepali (offisielt språk i Sikkim)
  15. Oriya (offisielt språk i Orissa)
  16. Panjabi (offisielt språk i Punjab)
  17. Sanskrit (offisielt språk i Uttarakhand)
  18. Santali
  19. Sindhi
  20. Tamilsk (offisielt språk i Tamil Nadu og Pondicherry)
  21. Telugu (offisielt språk i Andhra Pradesh)
  22. Urdu (offisielt språk i Jammu og Kashmir)

Andre store språk i India

[rediger | rediger kilde]

(over 5 millioner brukere, men uten offisiell status)

  1. Awadhi (av mange ansett som en variant av hindi)
  2. Bhili (bhil-stammefolk)
  3. Bhojpuri (språk i Bihar, av mange ansett som en variant av hindi)
  4. Bundeli (av mange ansett som en variant av hindi)
  5. Chhattisgarhi (språk i Chhattisgarh, av mange ansett som en variant av hindi)
  6. Gondi (Gond stammefolk)
  7. Haryanvi (språk i Haryana, av mange ansett som en variant av hindi)
  8. Hindustani En blanding av (hindi og urdu, snakkes mest i Nord-India.
  9. Kanauji (språk i Uttar Pradesh, av mange ansett som en variant av hindi)
  10. Kodava, snakkes i Kodagu-distriktet i Karnataka
  11. Kutchi (språk i Kutch, en region i Gujarat)
  12. Magahi (språk i det sørlige Bihar, av mange ansett som en variant av hindi)
  13. Marwari (språk i Rajasthan, av mange ansett som en variant av hindi)
  14. Tulu (snakkes av tuluene i Karnataka og Kerala)

Klassiske språk

[rediger | rediger kilde]

I 2004 erklærte Indias regjering at språk som oppfyller visse kriterier kan oppnå status som «klassisk språk i India».[1] Hittil har seks språk fått denne statusen: Tamilsk (i 2004), sanskrit (i 2005), kannada (i 2008), telugu (i 2008), malayalam (i 2013) og oriya (i 2014).[2]

Klassifisering som et «klassisk indisk språk» er basert på språkets historie og utbredelse: Språket må ha skriftlige tradisjoner som kan spores tilbake 1500–2000 år, omfatte en større mengde skrifter som har blitt ansett som en viktig kulturarv gjennom generasjoner, der disse må være originale (ikke lånt fra andre språk), og det må være en distinksjon mellom historisk og moderne språk og litteratur.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «India sets up classical languages». BBC. 17. september 2004. Besøkt 2. august 2017. 
  2. ^ a b «“Odia”- 6th Indian classical language». General Knowledge Today. 25. februar 2014. Arkivert fra originalen 2. august 2017. Besøkt 2. august 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Språk_i_India&oldid=24584916»