Sparkstøtting
En sparkstøtting, eller simpelthen spark, er en slags liten slede som består av en stol som det er påmontert to meier under. Meiene fortsetter bakover til i overkant av det dobbelte av lengden av stolen. Sparken drives framover av at føreren står på den ene meien, og samtidig sparker bakover i underlaget med den andre foten, derav navnet. Meiene har en viss fleksibilitet, og sparken kan styres ved hjelp av håndtakene som er montert i stolryggens øvre kant. Man kan ha en passasjer på stolsetet.
En spark kan bare kjøres på harde, glatte underlag som is eller på hardpakket snø. Spark brukes på islagte sjøer, både på reise og under isfiske. Til bruk langs vei er det flere forutsetninger som må være til stede: Det ideelle sparkføret er middels glatt, der meienes glid er godt balansert opp mot friksjonen mellom skoen og underlaget som er nødvendig for framdriften. Man kan da lett nå opp i hastigheter på rundt 15–20 km/t, eller enda mer i nedoverbakker.
Sparken er i vanlig bruk i Norge, Sverige og Finland. Sparkbruk forutsetter en visst trafikknivå, slik at løssnø blir hardpakket og danner det ideelle føret. Stor trafikk sliter unna snøen og vanskeliggjør sparkbruk. Strøing med grus, eller salting er på samme måte et hinder for sparkbruk. På den måten har sparken stort sett overlevd i utkantstrøk.
Spark-VM arrangeres på Geilo og i Hurdal.[1][2]
Historie
[rediger | rediger kilde]_b_857.jpg)
Den første kjente beskrivelsen av sparken er fra byen Piteå i Nord-Sverige i 1872. Byen Piteå har også et eget sparkmuseum som viser forskjellige eldre utgaver av sparken. Etter 1900 ble sparken vanlig i Norge. I Aschehougs konversasjonsleksikon fra 1925 heter det at den er «særlig yndet hos ungdommen».[3] Fram til ca. 1930 ble sparkene produsert av bygdesmeder. Etter 1930 ble produksjonen industrialisert. Tidlige sparker hadde meier av tre med jernbeslag under. Sin fulle fleksibilitet fikk sparken først med stålmeiene.
I trefningen ved Minnesund i april 1940 ble sparkstøttinger brukt for å forflytte norske tropper på Mjøsisen.[4]
Historisk hadde sparken flere materielle forutsetninger. Først at bygdesmeder var vanlige. Dernest måtte det være et visst trafikkvolum av hest (med slede) som hardpakket snøen tilstrekkelig til sparkbruk. Sparkens bredde er etter alt å dømme tilpasset skrittbredden hos hester.
Det finnes flere varianter av sparken, med én eller tre meier, eller med hjul. Ingen har hatt samme suksess som originalen.
Nansen-sparken produsert av Nansen produkter på Vegårshei var ifølge firmaet selv det eneste produkt Fridtjof Nansen gav tillatelse til å bære hans navn.[5] Nansen-sparken ble senere produsert av Norax AS på Tynset. Espegard AS i Hallingdal som har solgt sparker siden 2006, overtok produksjonen fra Norax i 2020 og er den siste norske produsenten av sparkstøttinger.[6][7][8][9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Spark-VM samler Geilo til vinterfest». Skiinfo (på norsk). Besøkt 26. januar 2019.
- ^ «Spark løs - det er utfor-VM!». VG (på norsk). Besøkt 22. februar 2017.
- ^ Aschehougs konversasjonsleksikon, bind IX, Oslo 1925.
- ^ Munthe-Kaas, O. (1883-1981) (1955). Krigen i Norge 1940. Oslo: Gyldendal. s. 152.
- ^ «Nansen-sparken». Nansen Produkter. Besøkt 24. mai 2023.
- ^ Hågensen, Kristina (30. oktober 2020). «Norax Tynset avslutter produksjonen av sparkstøttinger». NRK. Besøkt 30. oktober 2020.
- ^ Norax Tynset avslutter sparkproduksjonen Tynsetingen. Besøkt 9. november 2020.
- ^ «Overtagelse av Norax sparker | Espegard - mer tid ute». Espegard. Besøkt 24. mai 2023.
- ^ «Sparkens historie gjennom 150 år - Espegard®». Espegard. Besøkt 24. mai 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Kicksleds – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kicksleds – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «Spark meg bak ! Om sparkens historie». Nordøsterdalsmuseet. Arkivert fra originalen 25. november 2016. Besøkt 25. november 2016.
- «Sparkpikene på Hølonda». adressa.no. 10. februar 2009. Arkivert fra originalen 20. august 2009. Besøkt 20. oktober 2009.
