Snowdonia
| Eryri nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 Utsikt over Llyn Llydaw fra Crib Goch | |||
| Land | Storbritannia | ||
| Riksdel |  Wales | ||
| Ligger i | Gwynedd | ||
| Område | Gwynedd og Conwy | ||
| Areal | 2 132 km²[1] | ||
| Opprettet | 1951 | ||
 Eryri 53°04′08″N 4°04′32″V | |||
Eryri (noen ganger på engelsk, Snowdonia)[2][3] er et fjellområde og en nasjonalpark i Conwy og Gwynedd i det nordlige Wales. Området fikk nasjonalparkstatus i 1951, som den første av de tre walisiske parkene.
Navn og utstrekning
[rediger | rediger kilde]Det engelske navnet kommer fra Snowdon, som med en topp på 1 085 moh. er det høyeste fjellet i Wales. Mange tror at det walsisiske navnet, Eryri, kommer fra eryr, som betyr «ørn», men språkforskeren Ifor Williams har vist at det rett og slett betyr «høyland».[4] I middelalderen ble tittelen Prins av Wales og Lord av Snowdonia (Tywysog Cymru ac Arglwydd Eryri) brukt av Llywelyn ap Gruffudd; bestefaren Llywelyn Fawr brukte tittelen Prins av nord-Wales og Lord av Snowdonia.
Før grensene til nasjonalparken ble bestemt, ble «Snowdonia» vanligvis brukt om et mindre område, først og fremst høylandet nord i Gwynedd rundt Snowdon-massivet, mens dagens nasjonalpark dekker et område mer enn dobbelt så stort, det strekker seg langt sørover inn i Meirionnydd. Dette ser man tydelig i guidebøker utgitt før 1951, som George Borrows Wild Wales (London 1862) og H. Carr og G. Listers The Mountains of Snowdonia (London 1925). I F.J. Norths Snowdonia (London 1949), som ble skrevet etter at det var bestemt å opprette en nasjonalpark i området, sier forfatteren at «da komiteen satte provisoriske grenser inkluderte de områder et stykke utenfor selve Snowdonia». Det opprinnelige Snowdonia inkluderer derfor fjellkjeden Snowdon og omkringliggende topper, Glyderau, Carneddau og Moel Siabod-gruppen. Det inkluderer ikke høydedragene sør for Maentwrog. Som Eryri (se over), har dette området en unik plass i walisisk historie, tradisjon og kultur.
Snowdonia nasjonalpark
[rediger | rediger kilde]Nasjonalparken ble opprettet i 1951 som den første i Wales og den tredje i England og Wales etter Peak District og Lake District. Den dekker 2 132 km², og har 60 km kystlinje.[5]
Parken forvaltes av Snowdonia National Park Authority, som er sammensatt av lokale og nasjonale myndigheter. Hovedkvarteret ligger i Penrhyndeudraeth.
Som i andre britiske nasjonalparker er det både offentlig og privat eiendom i parken. Sammensetningen er:
| Eierforhold | Andel (%) |
|---|---|
| Privat | 69,9 |
| Forestry Commission | 15,8 |
| National Trust | 8,9 |
| CCW | 1,7 |
| National Park Authority | 1,2 |
| Vannselskaper | 0,9 |
| Andre | 1,6 |
Omkring 26 000 mennesker bor i nasjonalparken, og av disse kan omkring 58,6% snakke walisisk.[6][7] Det er rundt 4,7 millioner besøkende og 10 millioner gjestedøgn årlig.[8]
Store områder i parken er åpent landskap og fjell, men det er også betydelig landbruksaktivitet i parken.
Etter omorganiseringen av de lokale myndighetene i 1998, ligger parken delvis i Gwynedd, og delvis i grevskapsdistriktet Conwy. Parken blir forvaltet av Snowdonia National Park Authority med 18 medlemmer, hvorav ni utnevnes av Gwynedds regionsmyndigheter, tre av Conwys myndigheter og de resterende seks av Nasjonalforsamlingen for Wales for å representere de nasjonale interessene.[9]
Et område midt i nasjonalparken, ved byen Blaenau Ffestiniog, ble unntatt da parkens grenser ble definert. Det var tidligere et stort skiferbrudd der, og stedet ble holdt utenfor verneområdet fordi man ønsket å tillate utvikling av lett industri for å erstatte den utdøende skiferindustrien. (Det er en lignende situasjon i nasjonalparken Peak District hvor grensene ble trukket slik at store utbygde områder og industriarealer i nærheten av Buxton og omkringliggende steinbrudd ble holdt utenfor, men er omringet av parken på tre sider.)
Snowdonia Society en er registrert interesseorganisasjon dannet i 1967. Det er en gruppe frivillige med interesse for området og dets bevaring. Amory Lovins ledet den vellykkede motstanden i 1970-årene for å stoppe Rio Tinto Groups planer om å opprette en større gruve i området.[10]
Fjellkjeder
[rediger | rediger kilde]Snowdonia kan deles inn i fire områder:
- Den nordligste delen er mest populær blant turister, og inkluderer (fra vest til øst) Moel Hebog, Mynydd Mawr og Nantlle Ridge; Snowdon-massivet; Glyderau; og Carneddau. Disse tre siste gruppene er de høyeste fjellene i Wales, og innbefatter alle fjelltopper i Wales som er høyere enn 3000 fot.
- Det andre området inkluderer topper som Moel Siabod, Cnicht, Moelwynion, og fjellområdene rundt Blaenau Ffestiniog.
- Det tredje området inkluderer Rhinogydd i vest, samt Arenig og Migneint (det siste er et myrområde), og Rhobell Fawr. Dette området er ikke så populært blant turister som de andre områdene, siden det er avsides.
- Det sørligste området inkluderer Cadair Idris, Tarren-kjeden, Dyfi hills, og Aran-gruppen, inkludert Aran Fawddwy, det høyeste fjellet i Storbritannia sør for Snowdon.
Fjellvandring
[rediger | rediger kilde]
Mange av vandrerne i området samler seg rundt selve Snowdon. Det blir ansett som et fint fjell, men det kan bli ganske fullt av folk der, særlig siden Snowdon Mountain Railway går helt opp på selve toppen.[11]
De andre høye fjellene med sine topper dekt av store steiner er også svært populære. Det samme er Tryfan, et av få fjell i Storbritannia sør for Skottland hvor man trenger både hender og føtter for å nå toppen. Det er også mange spektakulære turer blant de lavere fjellene i Snowdonia, der er tilstrømningen gjerne mindre også. Blant vandrernes favoritter er Y Garn (øst for Llanberis) langs ryggen mot Elidir Fawr; Mynydd Tal-y-Mignedd (vest for Snowdon) langs Nantlle Ridge til Mynydd Drws-y-Coed; Moelwyn Mawr (vest for Blaenau Ffestiniog); og Pen Llithrig y Wrach nord for Capel Curig. Lengre sør er Y Llethr i Rhinogydd, og Cadair Idris nær Dolgellau.
Nasjonalparken har 2380 km med offentlig tilgjengelige turstier, 264 km med ridestier og 74 km med andre turveier som er åpne for alle.[12] En stor del av parken er fritt tilgjengelig for alle som en del av allemannsretten.
Natur, landskap og miljø
[rediger | rediger kilde]
Hele parkens kystlinje er et spesielt viktig verneområde, og strekker seg fra Llŷn Peninsula nedover kysten til midten av Wales, der det finnes verdifulle områder med sanddyner.
Den naturlige skogen i parken er lauvfellende blandingsskog, der det vanligste treet er vintereik. Bjørk, ask, rogn og hassel er også vanlige. Parken inneholder også noen store plantede skogsområder med bartrær slik som Gwydir Forest nær Betws-y-Coed, noen av disse blir overlatt til naturlig foryngelse etter hogst.
Den nordligste delen av Snowdonia er det eneste stedet på De britiske øyer hvor Gagea serotina, en arktisk-alpin plante, og den regnbuefargede Chrysolina cerealis er funnet, og den eneste plassen i verden hvor Hieracium snowdoniense gror.
Store deler av nasjonalparken har allerede, eller blir vurdert gitt spesielt vern utover det nasjonalparkstatusen gir. Det er tre ramsarområder i parken: Dyfi Estuary Biosphere Reserve, Cwm Idwal og Llyn Tegid.[13]
Et av hovedproblemene i parken de senere år har vært spredningen av Rhododendron ponticum.[14] Denne hurtigvoksende invaderende arten har en tendens til å ta over og kvele lokale arter. Den kan danne store forekomster og følges av en sopp som vokser på røttene og produserer giftstoffer som er giftig for all lokal flora og fauna i syv år etter at Rhododendronen har blitt fjernet. Som et resultat av dette er det flere golde områder.
Dyreliv
[rediger | rediger kilde]Snowdonias betydning i forbindelse med vern av dyrelivet i området reflekteres ved at nesten 20% av nasjonalparkens totale areal er vernet ved lov av Storbritannia og EU. Halvparten av det arealet ble vernet av regjeringen som spesielt viktig verneområde under EUs habitatdirektiv.[13] Sjeldne pattedyr i parken inkluderer oter, ilder, og villgeit, mens mår ikke har blitt observert på mange år.[15] Sjeldne fugler inkluderer ravn, vandrefalk, fiskeørn, dvergfalk og glente.
Klima
[rediger | rediger kilde]Snowdonia er et av de mest nedbørrike områdene i Storbritannia; Crib Goch i Snowdonia er stedet med mest nedbør i Storbritannia, med en årlig gjennomsnittsnedbør på 4473 mm de siste 30 år.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2014. Besøkt 11. juni 2014. About Snowdonia National Park Besøkt 11. juni 2014
- ^ «Eryri National park lake names to only be referred to in Welsh». ITV. 2023. Besøkt 19. november 2023.
- ^ Forgrave, Andrew (16. november 2022). «Yr Wyddfa will take precedence over Snowdon after national park vote». North Wales Live (på engelsk). Besøkt 19. november 2023.
- ^ Ifor Williams, Enwau Lleoedd (Liverpool, 1945), s. 18. Compare the late professor's article in Bulletin of the Board of Celtic Studies, vol. iv, pp. 137–41. The plural of Welsh eryr (eagle) is eryrod or eryron, with no example of a form eryri being attested. A second word eryr, plural eryri, means "shingles" in modern Welsh; in the old Welsh place name this suggests uneven or upraised ground, a land of hills; "the uplands" or "highlands"
- ^ «Our national parks». MSN. Arkivert fra originalen 2. oktober 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. oktober 2011. Besøkt 11. juni 2014.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. oktober 2014. Besøkt 11. juni 2014. The Welsh Language - Snowdonia National Park Authority Besøkt 11. juni 2014
- ^ http://www.eryri-npa.gov.uk/__data/assets/pdf_file/0015/340251/Census-2011-Key-Stats-for-SNP.pdf Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. Census 2011 - Key statistics for SNPA Besøkt 11. juni 2014
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juli 2014. Besøkt 11. juni 2014. Snowdonia National Park Authority Besøkt 11. juni 2014
- ^ Walkey, Mike (1999). Integrated protected area management. Springer. s. 91. ISBN 978-0-412-80360-4.
- ^ John Vidal (18. februar 2014). «Amory Lovins: energy visionary sees renewables revolution in full swing». The Guardian.
- ^ Parker, Mike (2003). The Rough Guide to Wales (4 utg.). Rough Guides. s. 385. ISBN 978-1-84353-120-3.
- ^ «Walks for region – Snowdonia Mountains and Coast». Walking in North Wales. Arkivert fra originalen 5. mai 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. mai 2010. Besøkt 12. juni 2014.
- ^ a b «Wildlife». Snowdonia National Park Authority. Arkivert fra originalen 22. februar 2016. Besøkt 13. juni 2014. «Arkivert kopi». Archived from the original on 22. februar 2016. Besøkt 13. juni 2014.
- ^ «Important plant areas in the UK». The Daily Telegraph. 24. juli 2007. Arkivert fra originalen 13. november 2012. Besøkt 13. juni 2014.
- ^ Turner, Robin (3. august 2009). «If you go down to the woods today you might find an endangered pine marten». WalesOnline.
- ^ Clark, Ross (28. oktober 2006). «The wetter, the better». The Independent. Arkivert fra originalen 27. desember 2013. Besøkt 13. juni 2014.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Snowdonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Snowdonia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Snowdonia National Park Authority
- Snowdonia Society
Nasjonalparker i Storbritannia | ||
|---|---|---|
| England og Wales |  | |
| Skottland | ||
| Nord-Irland | Ingen nasjonalparker · (Foreslått: Mournefjellene) | |