Slaget ved Isle of May
| «Slaget» ved Isle of May | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Første verdenskrig | |||||
 Baugen HMS «Fearless» i tørrdokk etter å ha kollidert med ubåten «K17» | |||||
| |||||
| Stridende parter | |||||
| Storbritannia | |||||
Slaget på Isle of May var en rekke med katastrofale feil under en øvelse under navnet «Operasjon E.C.1». Oppkalt etter Isle of May, en nærliggende øy i munningen av Firth of Forth, besto «slaget» av en rekke katastrofal feil/ulykker utført av Royal Navys skip på vei fra Rosyth i Skottland til flåteøvelser i Nordsjøen. Den tåkete natten 31. januar – 1. februar 1918 skjedde fem kollisjoner mellom åtte skip. To ubåter av K-klasse gikk tapt og tre andre ubåter og en lett krysser ble skadet. Totalt omkom 104 britiske sjømenn i ulykkene.
Betegnelse
[rediger | rediger kilde]Bruken av «slaget» for hendelsene er et eksempel på svart humor. Selv om det skjedde under den første verdenskrig var det ingen fiendtlige styrker var til stede og tapene var helt og holdent tilfeldige. Betegnelsen «slaget» er tradisjonell, selv for et britisk krigsmuseum, men ’ulykke’ er mer presist.[1]
Operasjon E.C.1
[rediger | rediger kilde]På ettermiddagen 31. januar 1918 forlot rundt førti marinefartøyer Rosyth ved Firth of Forth, Skottland, på vei til Scapa Flow på Orknøyene til påtenkte øvelser som involverte hele Grand Fleet ville finne sted dagen etter.[2] I forflytningen var 5th Battle Squadron: med tre slagskip og deres jagereskorte, 2nd Battlecruiser Squadron: med fire slagkryssere, deres jagereskorte og 2 små flåter(flotilla) med ubåter i k-klassen. Begge skvadronene ble ledet av en krysser.
Ubåter av K klassen var konstruert for å operere med en kampflåte. De var spesielt store for sin tid, 339 fot (omtrent 103 meter), og var drevet av dampmotorer. De hadde en toppfart på 24 knop i overflateposisjon.[3]
Tidslinje
[rediger | rediger kilde]
Kl. 18:30 løftet flåten anker og seilte 50 km lang linje, i front av linjen var de to krysserne «Courageous» og «Ithuriel». Rett bak disse kom 13th Submarine Flotilla(13. ubåtflotilla), deretter kom slagkrysserskvadronen, deretter kom 12th Submarine Flotilla(12. ubåtflåte) og til slutt kom slagskipskvadronen. Siden de ønsket og unngå tyske ubåter, de mistenkte at det var en i området, var kun en svak akterlanterne slik at de som kom bak kunne følge etter. I tillegg holdt alle absolutt radiotaushet. Da de passerte øya Isle of May endret de kurs og økte farten til 20 knop. Da den 13. ubåtflåten passerte øya nærmet det seg et par minesveipende hjelpekryssere. Ubåtflåten endret kurs kraftig for å unngå disse, men «K14»s ror låste seg så «K14» og ubåten bak («K12») havnet utenfor gruppen. Da «K14» hadde fått fikset roret og prøvde å finne sin plass igjen, men «K22» hadde da mistet de foran av syne. «K22» kræsjet da inn i «K14», begge ubåtene ble ligget igjen mens resten av flåten dro videre uvitende om kollisjonen. «K22» meddelte over radio at de kunne komme seg til havn, men «K14» var skadet og holdt på å synke.
15 minutter senere passert slagkrysserne øya og de to skadete ubåtene, men slagkrysseren «Inflexible» traff ubåten «K22». 30 fot (9 meter) av fronten bøyd av, «K22» sank ned til kun tårnet var synlig. Samtidig som dette skjedde fikk kapteinen på «Ithuriel» (den første krysseren) en dekodet melding om den første kollisjonen. Da «Ithuriel» og ubåtene bak henne snudde passerte 2nd Battle Squadron gjennom linjen av båter og ubåter som hadde snudd. Det var kun krisemanøvre som gjorde at de unngikk kollisjon. Da den 13. ubåtflotillaen nærmet seg Isle of May, traff de på den 12. ubåtflotillaen. «Fearless», lederen for den 12.ubåtflotillaen, seilte ut av tåken og kolliderte med «K17». Den sank i løpet av noen få minutter, men store deler av mannskapet rakk å hoppe over bord før den sank. «Fearless» stoppet da opp så de ubåtene som kom bak måtte endre kurs for å unngå kollisjon. Slagkrysseren «Australia» unngikk akkurat «K12», men endte da på kollisjonskurs mot «K6». Da «K6» prøvde å unngå slagkrysseren traff den «K4» som sank med hele mannskapet, mens den sank ble den også truffet av K7. Uten å vite hva som hadde skjedd passerte 5th Battle Squadron området. Noen av jagerne seilte over og kuttet opp de overlevende fra «K17», kun 9 av de 56 ombord på ubåten overlevde. En av disse døde senere av skadene han fikk. På 75 minutter hadde ubåtene «K17» og «K4» sunket, «K6», «K7», «K14», «K22» og «Fearless» var blitt skadet.
Ettervirkning
[rediger | rediger kilde]Totalt døde 104 mennesker i løpet av «slaget» eller ulykken ved øya May: 55 fra «K4», 47 fra «K17», og 2 fra «K14». Hendelsen ble holdt skjult under krigen, minnesmerke ble satt opp 84 år etter den 31. januar 2002 i havnen Anstruther ovenfor Isle of May.[4] Submariners' Association (Ubåtfolkets forening) holder en årlig minnegudstjeneste for å hedre tapet av menneskeliv.[2]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Bates, Stephen (29. august 2011): «Divers survey Scottish graveyard of first world war submarine disaster», The Guardian.
- Cockburn, Paul (24. mars 2018): «HM Submarine K4 & HM Submarine K17 "Battle" Of May Island», Paul Cockburn Journalist.
- Gray, Edwyn (1996): Few Survived: A History of Submarine Disasters. Pen and Sword Books. ISBN 978-0-85052-499-4.
- Gray, Edwyn (2006): Disasters of the Deep: A Comprehensive Survey of Submarine Accidents & Disasters. Barnsley: Pen and Sword Military. ISBN 978-0-85052-987-6.
- Hutchinson, Robert (2001): Jane's Submarines. War Beneath the Waves from 1776 to the Present Day. Ted Smart. ISBN 978-0-00-765333-1.
- «HM Submarine K4 & HM Submarine K17 "Battle" Of May Island», Imperial War Museum. 11. juni 2017.
- Macdonell, Hamish (13. august 2011): «Sea search stumbles upon submarines Navy tried to forget», The Times.
- «K-class submarine», Oxford Reference
- Winson, Mark (Mai 2018): «Remembering the Battle of the Isle of May a Century Ago», Ships Monthly.
