Slaget ved Cassinga
Cassinga Massacre | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Konflikt: Den namibiske selvstendighetskrigen og den sørafrikanske grensekrigen | |||||||
SWAPO og Sør-Afrikas operasjoner i Angola og Namibia i 1978-80. Cassinga var en del av Operation Reindeer. Kartet under viser Cassingas beliggenhet i Angola | |||||||
| |||||||
Stridende parter | |||||||
SWAPO Cuba | Sør-Afrika | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Dimo Hamaambo | Ian Gleeson | ||||||
Styrker | |||||||
300-600 soldater, 3-4000 flyktninger, 4-5 sovjetiske luftvernkanoner, bunkere og skyttergraver (i Tetchamutete) 400 soldater, 4 stridsvogner, 17 panserkjøretøyer, 7 lastebiler og 4 luftvernkanoner | 370, 9 transportfly, 19 helikoptre, 10 bombefly og 4 jagere | ||||||
Tap | |||||||
600, inkludert 167 kvinner, 298 tenåringer og noen barn 150, materielle tap, brigaden ødelagt | 4 | ||||||
Den sørafrikanske grensekrigen 1965-1989 Borgerkrigen i Angola 1975-2002 Den namibiske selvstendighetskrigen 1966-1988 |
---|
Quifangondo - Cassinga - Cuito Cuanavale - Huambo |
Slaget ved Cassinga (engelsk: the Battle of Cassinga), også stavet Kassinga og også kjent som Cassingamassakren (Cassinga Massacre), var et kontroversielt sørafrikansk luftlandsettelsesangrep mot den sørvestafrikanske folkeorganisasjonens base som i virkeligheten også var en flyktningleir i den tidligere angolanske byen Cassinga som fant sted 4. mai 1978. Slaget ved Cassinga var en av tre større operasjoner under den sørafrikanske hærens operasjon Reindeer, og var også hærens første større luftangrep.
Sørafrikanerne forsøkte å unngå kontakt med de cubanske styrkene som befant seg 15 km fra Cassinga, men dette lot seg ikke gjøre da den cubanske reaksjonen kom mye raskere enn sørafrikanerne hadde forventet. Angola sendte også en full stridsvognbrigade for å unnsette namibierne og cubanerne, men denne ankom for sent til å kunne ha en innvirkning på slaget.
Militært sett var slaget ved Cassinga en stor suksess for de sørafrikanske styrkene, som til tross for at de ikke klarte å fange SWAPOs ledere ødela leiren, påførte SWAPO store tap og fikk tak i mange av deres viktige dokumenter. Politisk sett var slaget en katastrofe for Sør-Afrika, siden SWAPO kom sørafrikanerne i forkjøpet og brukte anledningen til å hevde at slaget var en massakre hvor de sørafrikanske styrkene hadde slaktet 600 forsvarsløse flyktninger i en flyktningleir, til tross for at det ble funnet våpen i leiren. SWAPO fikk internasjonal sympati etter angrepet, og FN fordømte Sør-Afrikas bombing av Cassinga.
I dag er 4. mai – Cassingadagen – en fridag i Namibia for å minnes de som døde under angrepet. De sørafrikanske forsvarstyrkene sluttet å feire seieren ved Cassinga først i 1996, to år etter at Nelson Rolihlahla Mandela hadde blitt valgt til landets president.