Skolia
Skolia (gresk: σχόλιον, scholion, «kommentar», «fortolkning», latin: scholium) er randbemerkninger, det vil si grammatiske, kritiske eller forklarende kommentarer, enten originale eller tatt fra allerede eksisterende kommentarer, som er skrevet i marginen på et manuskript av en antikk forfatter eller som glosser (ordliste). En skoliast, ofte anonyme, er en som skriver skolier. Omfanget kunne være fra enkelte glosser til lengre resonnementer og sitater fra andre (nå kanskje tapte) verker.[2] Det var i antikken og i middelalderen at det var vanlig at lærde skrev bemerkninger i margen på et manuskript. I eksempelvis svensk historie er skolierne til Adam av Bremen av interesse. Den tidligste dokumenterte bruken av ordet er datert til 100-tallet f.Kr.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Antikkens skolier er viktige kilder for informasjon om mange aspekter om den antikke verden, særlig antikkens litterær historie. De tidligste skolia, vanligvis anonym, er datert til 400- eller 300-tallet f.Kr. (slik som «D-skolia» på Iliaden). Praksisen med kompilere skolia fortsatte til sen bysantinsk tid, framstående eksempler er erkebiskop Eustathios' omfattende kommentarer til Homer på 1100-tallet og skolia recentiora til Thomas Magister og Demetrius Triclinius på 1300-tallet.
Skoliene ble endret av påfølgende kopister, skrivere og eiere av manuskripter, og i en del tilfeller, økt til en slik grad at det ikke lenger var plass til dem i margen, og det ble nødvendig å skrive dem til et eget manuskript. I begynnelsen ble tatt fra en kommentar alene, etter hvert fra flere. Dette er indikert av gjentagelsen av lemma («oppslagsord»), eller ved bruken av fraser som «eller således», «alternativt», «i henhold til noen», for å introdusere ulike forklaringer, eller ved særskilt sitat fra andre kilder.
Betydningsfull samlinger av skolia
[rediger | rediger kilde]De viktigste er de som kommenterer Homers Iliaden, særlig de som er funnet i manuskripter fra 900-tallet og oppdaget av franskmannen Villoison i 1781 i Biblioteca Marciana i Venezia. Skolia på Hesiod, Pindar, Sofokles, Aristofanes og Apollonios Rhodios er også meget viktige. På latin er de mest betydningsfulle til Servius om Vergil, av Acro og Porphyrio om Horatius, og av Donatus om Terents.
Liste over antikke kommentarer
[rediger | rediger kilde]En del antikke skolier har en tilstrekkelig kvalitet til å bli kalt kommentarer. Eksistensen av en oversettelse av skolierne kan ofte brukes til å skille mellom skolia og kommentar. Det følgende er en kronologisk liste over antikke kommentarer som det finnes kommersielle oversettelser til:
- Asconius Pedianus (ca. 55 e.Kr.) til Ciceros Pro Scauro, In Pisonem, Pro Milone, Pro Cornelio og In toga candida.
- Servius (ca. 400 e.Kr.) til Vergils Æneiden.
- Macrobius (ca. 400 e.Kr.) til Ciceros Scipios Drøm.
- Proklos (ca. 440 e.Kr.) til Platons Parmenides og Timaios og Euklids Elementer
- Boëthius (ca. 520 e.Kr.) til Ciceros Topica
Annen bruk av ordet skolia
[rediger | rediger kilde]- I moderne matematiske tekster er skolier marginalnoter som kan tydeliggjøre en argumentasjonsrekke eller sammenligne det med beviser gitt tidligere.
- Scholia er et akademisk tidsskrift innen for klassisk filologi. Nettsider: Scholia Arkivert 11. juli 2020 hos Wayback Machine.; Scholia reviews.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Papyrus Oxyrhynchus, blabok
- ^ About Scholia Arkivert 5. september 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Cicero: Ad Atticum 16.7.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dickey, Eleanor (2007): Ancient Greek Scholarship: A Guide to Finding, Reading, and Understanding Scholia, Commentaries, Lexica, and Grammatical Treatises. Oxford: OUP for the APA. ISBN 0-19-531293-7.
- Reynolds, L.D. & N.G. Wilson (1991): Scribes & Scholars: a Guide to the Transmission of Greek & Latin Literature, 3. utg. Oxford: Clarendon Press. ISBN 0-19-872146-3.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Scholia: Studies in Classical Antiquity Arkivert 11. juli 2020 hos Wayback Machine., se også
- Online scholia on Euripides