Skiapod

Skiapod (av gresk: σκιάποδες = skyggefoting) eller monopod (av gresk: μονόποδα = enbeining)^[1]) er en mytisk, menneskeliknende figur fra europeisk middelalder med kun et bein og en stor fot.^[1]^[2]. Den latinske betegnelse er umbroped (lat. uʹmbra = skygge og peʹdis = fot).

Praktisk innretning

Til tross for sitt ene bein skal de, ifølge Plinius, være raske til å springe. Om det var varmt i været, kunne de legge seg ned på ryggen og bruke foten til å skygge med for sola. Den kunne på samme vis gi ly mot regn. Dikteren Hekataios beskriver dem som hjemmehørende i Nubia, like syd for Egypt.

Eldste belegg for skiapoder stammer fra omkring det 5. århundre f.Kr. Den greske legen og forfatteren Ktesias fra Knidos mente i 400 f.Kr. at skiapodene kom fra India.

Norrøne kilder

Også i Eirik Raudes saga blir det under ferden til Vinland omtalt et enfotingland, befolket av «einfœtingr». Men nettopp momentet med enfotingene har bidratt til å skape tvil om sagaens ekthet, da dette må anses å være et direkte lån fra latinske kilder. Motivet er ellers kjent bl.a. fra kartet i Herefordkatedralen fra ca. 1280, hvor det vises både skiapoder, blemmyer, kentaurer og enhjørninger.

Flere énfotinger

Den spartanske korlyriker, Alkman, som levde omkring 600 f.Kr., beskriver noe liknende som han kalte steganopoder. Ordets første stavelse betyr dekkende eller vanntett, men det er uvisst om disse individene bør anses som beslektet med skiapodene.^[3]

Se også

Referanser

^ ^a ^b Skuggfoting, Nationalencyclopedin
^ Bruke foten som solbeskyttelse - monster.
^ Holbek og Piø 1979, s. 263f.

Litteratur

Holbek, Bengt og Iørn Piø 1979: Fabeldyr og sagnfolk. København: Politikens Forlag. ISBN 87-567-3236-8

Aviskilder

Dyr som ikke fins. Arbeiderbladet nr. 268. Tirsdag 18. november 1969, 23.
En menneskerase på en fot. Rogalands Avis nr. 268. Tirsdag 18. november 1969, 8.

Autoritetsdata

[test-1] Skuggfoting, Nationalencyclopedin

[2] Bruke foten som solbeskyttelse - monster.

[3] Holbek og Piø 1979, s. 263f.

[1]

[2]

[3]