Siple-stasjonen
Siple-stasjonen var en stasjon i Antarktis som ble opprettet i 1973 av Stanford's STAR Lab, for å utforske et eksperiment som sendte særdeles lavfrekvente bølger (VLF) opp i magnetosfæren. Plasseringen var nær Den magnetiske sydpol, og det tykke isdekket gjorde at en kunne benytte en relativ effektiv dipolantenne ved VLF-frekvenser (3 kHz). John Katsufrakis fra Stanford University var den som stod for oppretteksen av stasjonen og VLF-eksperimentene ble finansierte av Stanford. I virkeligheten var det to stasjoner, Supe I og senere Supe II - opprettet rudt 1979, da den første ble knust av isen. Den originale Supe I-stasjonen hadde plass til at fire mann kunne overvintre, mens Supe II hadde plass til åtte personer.
Supe-stasjonen ble nedlagt da forskingsprosjektet var over i 1980-årene. Sup II-stasjonen benyttet en 300 kW generator til å drive en VLF-sender, hvor signal ble sendt til Roberval i Canada. På den tiden hadde Supe II-stasjonen den lengste dipolantennen i verdenen. Den var opprinnelig 19 km lang, og ble siden økt til 38 km. i tillegg til at en annen 38 km lang antenne som gikk vinkelrett på den første. En kunne dermed sende faserettede signaler med antennene.