Sandreke
| Sandreke | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Crangon crangon[1] (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| (sandreke, hestereke) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Storkrepser | ||
| Orden | Tifotkrepser | ||
| Underorden | Eggbærereker | ||
| Familie | Crangonidae | ||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
Fastlands-Norge med havområder:[2] LC — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista: | |||
For Svalbard:[3] LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | grunt vann, vanligvis grunnere enn 10 m, men er funnet helt ned på 150 meters dyp. | ||
| Utbredelse: | Nord-Atlanteren, Nordsjøen, Irskesjøen, Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet | ||
Sandreke også kjent som Hestereke (Crangon crangon) er et krepsdyr tilhørende tifotkrepser. Sandreken er en kommersielt viktige art av reker, fisket hovedsakelig i den sørlige Nordsjøen, men også funnet i Irskesjøen, Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet, samt i Skandinavia, langs hele norskekysten i nord og i sør helt til deler av Marokkos atlanterhavskyst. Voksne sandreker er vanligvis mellom 30-50 millimeter lange, men individer opp til 90 mm har blitt registrert. Fargen er grålig med mørke flekker, som i en sandstrands brune farge, og fargen kan endres for å passe miljøet. De lever på grunt vann, vanligvis grunnere enn 10 meter, men er funnet helt ned på 150 meters dyp. De finnes også i brakkvan og spiser om natten. Jakten foregår om natten og for en stor del ved hjelp av luktesansen. Om dagen ligger sandreka som regel nedgravd med bare øynene stikkende opp av sanden for å unnslippe rov fugl og fisk. Den lever av alger, børsteormer og mindre krepsdyr, men kan også ta fiskeyngel og andre reker, også sin egen art. Over 37 000 tonn sandreker ble fanget i 1999, og Tyskland og Nederland stod for 80% av totalen.
Som mat
[rediger | rediger kilde]Sandreke fanges og spises i flere land, men smaken er varierende ut fra fødevalget. I noen områder er den verdsatt for sin subtile smak og den myke konsistensen. En av de mest kjente kulinariske herligheter fra Frankrike er en sjømattallerken der reker spiller en viktig rolle. Den spises også i Storbritannia. I Belgia er en typisk rett «tomaat-garnaal»: en tomat fylt med reker i majones. I de kystnære områdene av Belgia serveres ferske uskrellede reker ofte som snacks medfølgende øl (vanligvis surøl, typisk Lambic, Geuze eller flamsk rødt øl). I noen områder anses den for å være uspiselig, og sandreke blir ikke spist i Norge. Hestereke, som den er best kjent som i Danmark, blir fisket kommersielt og eksportert. Den er meget populær som mat i Sør-Europa.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 6. oktober 2023. Besøkt 6. oktober 2023.
- ^ Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24. november 2021). «Karplanter: Vurdering av Crangon crangon for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 5. oktober 2023.
- ^ Mortensen S, Agnalt A-L, Falkenhaug T, Glenner H, Husa V og Jelmert A (11. august 2023). «Storkrepser. Vurdering av økologisk risiko for Crangon crangon som LO for Svalbard med kystsone». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 6. oktober 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) sandreke – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) sandreke i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sandreke hos Artsdatabanken
- (sv) sandreke hos Dyntaxa
- (en) sandreke hos ITIS
- (en) sandreke hos NCBI
- (en) Kategori:Crangon crangon – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Crangon crangon – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Crangon crangon – detaljert informasjon på Wikispecies
