Rusalka (Dvořák)

Rusalka
opera av Antonín Dvořák
Periode	nasjonalromantikk
Premieredato	31. mars 1901
Typisk lengde	ca. 2 1/2 timer
Libretto av	Jaroslav Kvapil

Rusalka^[1] er en opera med musikk av Antonín Dvořák og libretto av Jaroslav Kvapil.

Ved siden av Bedřich Smetanas «Den solgte brud» er Rusalka den mest kjente tsjekkiske operaen og tilhører i dag operaens kjernerepertoar.

Tilblivelse

Kvapil hentet trolig inspirasjon fra Karel Jaromír Erben og Božena Němcovás eventyr, til dels fra H.C. Andersens Den lille havfrue, men først og fremst fra Friedrich de la Motte Fouqués roman Undine.

Librettoenen ble skrevet i 1899 og Dvořák komponerte musikken i 1900. Urframføringen skjedde 31. mars 1901 ved Nasjonalteateret, Praha under ledelse av Karel Kovařovic.

Handling

Første akt

En vakker måneskinnsnatt danser og synger tre skogsnymfer på en eng ved en innsjø. Levenet driver vannånden opp fra sjøens dyp og alvene erter den gamle vannånden, som forgjeves forsøker å trekke en av dem ut i vannet. Bare vannymfen Rusalka er trist: hun innrømmer overfor vannmannen at hun elsker en prins som ofte kommer til sjøen for bade, og derfor ønsker å bli et menneske og få en menneskesjel. Vannmannen advarer henne mot menneskenes verden, men hun står på sitt, så før han glir ned i dypet igjen, forteller han at hun kan ta kontakt med heksa Ježibaba.

Rusalkas lengsel kommer til uttrykk i «Rusalkas sang til månen», operaens mest kjente arie. Sjøen blir kaldere etterhvert som månen forsvinner og heksa kommer til syne. Rusalka ber fortvilt om å bli omskapt til et menneske. Ježibaba gjør som hun ber om og lager to bein av Rusalkas fiskehale, men krever at hun er stum når hun er blant menneskene og truer med at om hun ikke klarer å holde på sin elskede, vil prinsen dø og hun selv bli til en ond ånd som iblant kommer opp av sjøen for å lokke menn i døden. Heksa spår at hun vil vende tilbake, men Rusalka er overbevist om at kjærligheten vil overvinne all trolldomsmakt.

Under en rådyrjakt kommer prinsen til bredden av sjøen, hvor han ser Rusalka som nå er omskapt til en vidunderlig vakker kvinne. Han frir til henne og tar henne med til slottet.

Andre akt

På slottet samler bryllupsgjestene seg, men de møter den stumme og eiendommelige bruden med mistro, spesielt sjalu er en fremmed fyrstinne som selv forsøker å kapre prinsen. Rusalkas taushet forvirrer prinsen; som vannvesen kan ikke Rusalka gjengjelde hans kjærlighet slik han ønsker, så følelsene hans kjølner og han drives i fyrstinnens armer. Rusalkas hjerte brister idet hun innser prinsens troløshet. Vannånden, som har bange anelser, har kommer til slottet. Han trøster Rusalka, hun får stemmen tilbake, beklager sin triste skjebne og innrømmer at hun lengter tilbake til vannverdenen.

Vannånden forteller prinsen om skjebnen han vil lide og tar Rusalka med tilbake til innsjøen. Prinsen er sjokkert over at Rusalka ikke var et menneske, og fyrstinnen ler høyt over sin triumf: hun har ikke hatt seriøse hensikter og forlater prinsen som sitter ensom igjen på slottet.

Tredje akt

Rusalka sitter på stranden og sørger over sin skjebne. Hennes egne fornekter henne, så hun kan ikke lengre leve som et vannvesen, men må vandre rundt som et dødbringende alvelys. Heksa råder henne til å drepe prinsen for å redde seg selv, men Rusalka elsker fremdeles prinsen og avviser forslaget. En viltvokter og en kjøkkengutt forteller heksa at de trenger en motgift til den sørgende prinsen som er blitt forhekset av en stum kvinne. Etter å ha jaget dem på flukt, forteller Ježibaba om Rusalkas triste skjebne til skogsnymfene. Lengselen driver den angrende prinsen ned til sjøen, der Rusalka viser seg for ham som alvelys. Hun forsøker å avverge at han kysser henne, men prinsen gjør det likevel, og dør i armene hennes. Rusalka blir ikke løst fra forbannelsen, men er dømt til å vandre rundt som et alvelys som bringer død over menneskene.

Oppsetninger i Norge

Den norske opera feiret 16. september 2009 sitt 50-årsjubileum med en jubileumsoppsetning av Rusalka med Solveig Kringlebotn i hovedrollen.^[2]

Rusalka: Solveig Kringlebotn, sopran
Prinsen: Miroslav Dvorsky, tenor
Den fremmede fyrstinnen: Itziar Galdos, sopran
Vannånden: Magne Fremmerlid, bass
Jezibaba: Randi Stene, mezzosopran
Viltvokteren: Svein Erik Sagbråten, tenor
Kjøkkengutten: Signe Sannem Lund, mezzosopran
Første skogsnymfe: Mariann Fjeld Olsen, sopran
Andre skogsnymfe: Anne-Carolyn Schlüter, mezzosopran
Tredje skogsnymfe: Julia Faylenbogen, alt
En jeger: Ulf Øien, tenor

Innspillinger

1998 DECCA med Renée Fleming, Ben Heppner, Franz Hawlata, og det tsjekkiske filharmoniske orkester under ledelse av Charles Mackerras.
2007 CHANDOS under Richard Hickox: Australian Opera Orchestra, med Cheryl Barker, Rosario La Spina, Bruce Martin, Elizabeth Whitehouse, Anne-Marie Owens, Sarah Crane.

Referanser og noter

^ I slavisk folketro er en rusálka et mytisk vesen, like tillokkende som dødbringende, nærmest en kombinasjon av huldra og nøkken i germansk folketro.
^ Den lille havfruen i Bjørvika, nrk.no

Eksterne lenker

(en) Rusalka (opera) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Rusalka: Fritt tilgjengelige noter i International Music Score Library Project.
Handling og libretto, opera-guide.ch
Verkdata til Rusalka på grunnlag av MGG med diskografi på Operone
(no) Liste over aktuelle oppsetninger av Rusalka på Operabase (produksjoner, besetning, kalender)
Gjennomgang av teksten med mange fotos
Den lille havfruen i Bjørvika, nrk.no

[1] I slavisk folketro er en rusálka et mytisk vesen, like tillokkende som dødbringende, nærmest en kombinasjon av huldra og nøkken i germansk folketro.

[2] Den lille havfruen i Bjørvika, nrk.no

[1]

[2]