Røykeforbud
Røykeforbud er et forbud mot tobakksrøyking i offentlig rom, også innendørs på restauranter, kafeer, puber og diskoteker. Røykeforbudet er forskjellig fra land til land.
Norge
[rediger | rediger kilde]Etter 2000: Røykeforbud grunnet helsefare
[rediger | rediger kilde]
1. juni 2004 ble røykeforbudet innført i det offentlige rom i Norge, medregnet spise- og utesteder. Røyking er tillatt på uteserveringer, men røyk må ikke sive inn i innendørs lokaler. Elektroniske sigaretter omfattes av røykeforbudet.[1]
Røykeforbudet skal også forhindre passiv røyking, som er minst like skadelig som å røyke selv.[2]
1800-tallet: Røykeforbud grunnet brannfare
[rediger | rediger kilde]Røykeforbud har også vært knyttet til brannfare, ikke minst til sjøs. 21. april 1858 nedla Drammen politikammer forbud mot røyking på gater, brygger, trelasttomter og andre brannfarlige steder, samt i gårdsrom. Da Ole Bull besøkte byen, skrev politimester Christian Schive ut en bot på 32 skilling til ham for røyking i Drammens gater. Bull forklarte med et smil at han vanskelig kunne unnvære sin sigar: «For å spare så vel Dem som meg selv for mer bryderi, vil jeg gjerne betale ti daler for de sigarer jeg kommer til å røyke på gaten under mitt opphold i Drammen.»[3]
Også på Bryggen i Bergen og ved Muren var røyking strengt forbudt. Ettersom Ole Bull ikke var rundhåndet nok med gratisbilletter til bergenspolitiet under åpningen av Norges første nasjonale teater i 1850, skrev de ut bøter når de tok ham med sigaren på disse stedene. Hans svigerinne Marie Bull fortalte at han hver gang betalte sin tidalers bot med ironisk høflighet, mens han dampet på sigaren. Svigerinnen skrev at Bull til og med hadde moro av å gå rundt på Bryggen med en utent sigar i munnen for å drive ap med vakthavende betjent.[4]
Bergen politikammer rykket inn sin kunngjøring av 11. januar 1849 i Bergen Adressecontoirs Efterretninger: «Forbudet mod Cigarrygning i Gaderne indskjærpes herved; hvorhos bemærkes, at Bøderne for Overtrædelse af dette Forbud tilfalde Anmelderen.» Boten gikk altså ikke i kommunekassen, men til den som rapporterte røykingen.[5]
Christian 4.s røykeforbud
[rediger | rediger kilde]Christian 4. syntes ikke at han kunne forby røyking generelt i Danmark, selv om han med tanke på brannfaren forbød røyking om bord i orlogsskipene. I stedet trøstet gaster og offiserer seg med snus på hundevaktene. Derimot forbød Christian 4. røyking i Norge. I 1632 skrev han i Aabent Brev om Tubaksdrikken i Norge at «eftersom os underdanigst andrages den store Skade, som Tubaksdrikken Undersaatterne udi vort Riige Norge tilføier, da haver Vi naadigst for godt anseet dets Indførsel at forbyde...» Forbudet varte i 11 år, men smuglervirksomhet fikk majesteten til å ombestemme seg, og erstatte forbudet med høye avgifter.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.helsedirektoratet.no/tema/tobakk-royk-og-snus/roykeloven-regler-om-roykeforbud
- ^ «Passiv røyking er en kombinasjon av den røyken som kommer ut av den glødende delen av sigaretten, pipa eller sigaren, og den røyken som røykeren puster ut. Den røyken som kommer direkte ut i rommet, er mer giftig og skadelig enn den røyken som blir filtrert i lungene til røykeren og pustet ut.» Hentet fra [1]
- ^ https://www.dt.no/nyheter/ole-bull-botelagt-for-a-ha-tent-en-sigar/s/2-2.1748-1.6061691
- ^ Mentz Schulerud: «Takk for ilden!» i Blader av tobakkens historie (s. 59), Gyldendal norsk forlag, ISBN 82-05-11016-6
- ^ Håvard Mossige: «Erfaren jomfru ønskes strax», forlaget VigmostadBjørke Arkivert 12. juni 2021 hos Wayback Machine. ISBN 9788241916939
- ^ Mentz Schulerud: «Takk for ilden!» i Blader av tobakkens historie (s. 33)