Pygmesnipe
| Pygmesnipe | |||
|---|---|---|---|
 Pygmésnipe i vinterdrakt
| |||
| Nomenklatur | |||
| Calidris minutilla | |||
| Populærnavn | |||
| pygmésnipe | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Underrekke | Virveldyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | vade-, måke- og alkefugler | ||
| Familie | Snipefamilien | ||
| Slekt | Calidris | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | hekker på tundra og mosefylte områder nært ferskvann | ||
| Utbredelse: | hekker sør i Canada og Alaska, trekker til sørlige USA Overvintrer i Mexico | ||
Pygmésnipe (Calidris minutilla) er en liten nordamerikansk monotypisk vadefugl i snipefamilien.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Pygmésnipa blir cirka 13–15 cm lang.[1] Hannen veier omkring 15–36 g; hunnen 20–33 g.[1] Vingespennet utgjør typisk cirka 33–35 cm.[1] Arten er altså litt mindre enn både dvergsnipe og sandsnipe, og regnes derfor som verdens minste vadefugl.[1]
Den skilles lett fra sandsnipe og dvergsnipe med gule (av og til grønne) bein, og langt tynt nebb med en liten bøy på typpen. Ikke like rødlig på ryggen som dvergsnipe, og har mørke brune tverrbånd på overvingen. Om vinteren er de fuglen helt brun/grå på oversiden, og som alltid hvit på undersiden. Den har en lys stripe over øye, og en mørk krone. Tynn svart stripe på overgump, med en tynn oransje stripe ytterst på stjerten. Tydeligere streket bryst enn sandsnipe og dvergsnipe. Det går to tynne hvite striper langs ryggen. Ungfuglene ligner de adulte, men med mer skjellete mønster på ryggen. Indre armvingsfjær er lysere enn hos både sandsnipe og dvergsnipe. Låten er et høylytt briip.
Atferd
[rediger | rediger kilde]Hekking
[rediger | rediger kilde]Pygmésnipa hekker på tundra, og ved moselagte områder nært ferskvann. Hunnen legger fire egg i et grunt rede laget av gress og mose. Som hos sandsnipa deltar begge kjønn i ruginga, og hunnen forlater redet rett før eggene klekker. Ungene fôrer seg selv, og klarer å fly etter 2 uker.
Trekking
[rediger | rediger kilde]De trekker i flokk til det sørlige USA og nordlige Sør-Amerika. Vanlige rasteplasser under trekket er mudderbanker i hele USA. De oppstår som svært sjeldne omstreifere i Vest-Europa, og er ikke funnet i Norge enda. Disse fuglene beiter på mudderbanker, og plukker opp mat ved synet, noen ganger ved å søke i ett bestemt område over lengre tid. De spiser hovedsakelig små krepsdyr, insekter og snegler.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Piersma & Bonan (2019),[2] som i hovedsak følger studien av Gibson & Baker (2012)[3] og klassifiseringen til Banks (2012)[4].
- Charadriiformes, vade-, måse- og alkefugler
- Chionidi, slirenebbfugler
- Charadrii, lofugler
- Scolopaci (Limicoli), snipefugler
- Pedionomidae, slettevandrerfamilien
- Thinocoridae, rypesnipefamilien
- Rostratulidae, riksesnipefamilien
- Jacanidae, bladhønsfamilien
- Scolopacidae, snipefamilien
- Numeniinae,
- Limosinae,
- Calidrinae,
- Arenariini,
- Calidrini,
- Calidris
- C. tenuirostris, sibirsnipe
- C. canutus, polarsnipe (islandssneppe)
- C. virgata, brottsnipe
- C. pugnax, brushane
- C. falcinellus, fjellmyrløper (brednebbsnipe)
- C. acuminata, spisshalesnipe
- C. himantopus, styltesnipe
- C. ferruginea, tundrasnipe (krumnebbsnipe)
- C. temminckii, temmincksnipe (temminksnipe)
- C. subminuta, langtåsnipe
- C. pygmaea, skjesnipe
- C. ruficollis, rødstrupesnipe (ruststrupesnipe)
- C. alba, sandløper (polarløper, strandløper)
- C. alpina, myrsnipe
- C. ptilocnemis, klippesnipe
- C. maritima, fjæreplytt (fjærepist, fjæremus)
- C. bairdii, gulbrystsnipe
- C. minuta, dvergsnipe
- C. minutilla, pygmesnipe (pygmésnipe), (monotypisk)
- C. fuscicollis, bonapartesnipe
- C. subruficollis, rustsnipe
- C. melanotos, alaskasnipe
- C. pusilla, sandsnipe
- C. mauri, berigsnipe (beringsnipe)
- Prosobonia, (polynesiasniper)
- Calidris
- Scolopacinae,
- Tringinae,
- Turnici, springvaktelfugler
- Lari, måkefugler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Van Gils, J., Wiersma, P. & Kirwan, G.M. (2019). Least Sandpiper (Calidris minutilla). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53930 on 13 November 2019).
- ^ Piersma, T. & Bonan, A. (2019). Sandpipers, Snipes, Phalaropes (Scolopacidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52244 on 12 November 2019).
- ^ Gibson, R. & Baker, A.J. (2012) Multiple gene sequences resolve phylogenetic relationships in the shorebird suborder Scolopaci (Aves: Charadriiformes). Mol. Phyl. & Evol. 64(1): 66–72.
- ^ Banks, R.C. (2012) Classification and nomenclature of the sandpipers (Aves: Arenariinae). Zootaxa 3513: 86–88.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) pygmésnipe – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) pygmésnipe i Global Biodiversity Information Facility
- (no) pygmésnipe hos Artsdatabanken
- (sv) pygmésnipe hos Dyntaxa
- (en) pygmésnipe hos Fauna Europaea
- (en) pygmésnipe hos Fossilworks
- (en) pygmésnipe hos ITIS
- (en) pygmésnipe hos NCBI
- (en) Kategori:Calidris minutilla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Calidris minutilla – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Calidris minutilla – detaljert informasjon på Wikispecies
