Hopp til innhold

Propriosepsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cerebellum (lillehjernen) er stort sett ansvarlig for koordineringen av de ubevisste aspekter av propriosepsjon.

Propriosepsjon (fra latin proprius, «egen» + engelsk: reception, «mottakelse»)[1] eller leddsansen[2] er alle menneskers evne til å avgjøre sine egne kroppsdelers posisjon. Fenomenet kalles også dypsensibilitet, og er nødvendig for å kunne holde balansen. For å kunne gjøre dette benytter kroppen seg av en spesiell type reseptorer, kalt proprioseptorer. Disse registrerer leddenes stilling gjennom å registrere spenningen i muskler og sener. Dette gjøres ikke alltid bevisst. Reseptorene sender informasjonen til lillehjernen. Når vi lukker øynene og bevisst forsøker å avgjøre for eksempel vinkelen i kneleddet, sendes informasjonen fra proprioseptorene til den somatsensoriske cortex hvor informasjonen gjøres forståelig for oss.

Propriosepsjon er en essensiell del av vårt bevisste og ubevisste bevegelsesmønster. Uten dette ville det kreve enorm konsentrasjon bare å for eksempel fylle et glass med vann fra en kran. Et friskt menneske kompenserer automatisk for vektøkningen som følge av vannet, og slipper samtidig å avgjøre hvor føttene skal plasseres for å beholde balansen. Propriosepsjon gjør det også mulig å bevege seg i et fullstendig mørklagt rom.

Propriosepsjon kan benyttes for å avgjøre om en person er beruset. Man ber personen lukke øynene og plassere en fingertupp på nesetippen. Normalt kan mennesker gjøre dette med noen få centimeter feil, men berusede personer har betydelig større problemer med dette. Mennesker med skadet propriosepsjon har problemer med å bevege seg, og må hele tiden konsentrere seg om hvor de plasserer føttene.

Sammen med den taktile sansen (følelse av berøring)[3] legger leddsansen grunnlaget for utviklingen av bevissthet om kroppen. Eksempelvis er en 3 måneder gammel baby ennå ikke klar over at hånden foran ansiktet er dens egen. Mens et 3 år gammelt barn har utviklet seg til å bli kjent med sin egen kropp og begynner å forstå hvordan den reagerer når barnet sparker en ball og må deretter holde balansen for å unngå å falle. Kroppsbevissthet tar flere år å utvikle og kan raskt bli dårligere ved alderdom eller hvis man får en skade i muskel- og skjelettapparatet.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «proprioceptor (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «leddsans», NAOB
  3. ^ «Taktil sans», Statped.no
  4. ^ «Hva er leddsans? Hvorfor er den så viktig for hjernens utvikling?», Senter for Læring og Utvikling, 2016

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]