Hopp til innhold

Praseodym

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Praseodym
Basisdata
NavnPraseodym
SymbolPr
Atomnummer59
Utseendesølvhvit med gulskjær
Plass i periodesystemet
Periode6
Blokkf
Kjemisk serielantanoider
Atomegenskaper
Atomvekt140,90765 u
Empirisk atomradius185 pm
Kalkulert atomradius247 pm
Kovalent atomradius165 pm
Elektronkonfigurasjon[Xe] 4f3 6s2
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 21, 8, 2
Oksidasjonstilstander3, 4
Krystallstrukturheksagonal
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff
Smeltepunkt931 °C
Kokepunkt3 520 °C
Molart volum20,8 · 10-6 /mol
Tetthet6 640 kg/m³
Fordampningsvarme296,8 kJ/mol
Smeltevarme6,89 kJ/mol
Damptrykk1,33 Pa ved 1 070 K
Lydfart2 280 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen1,13
Spesifikk varmekapasitet193 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne1,486 · 106 S/m
Termisk konduktivitet12,5 W/(m · K)

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Praseodym er et grunnstoff med kjemisk symbol Pr og atomnummer 59.

I 1841 ble stoffet didymium utskilt fra lantan av den svenske kjemikeren Carl Gustav Mosander. I 1874 konkluderte Per Teodor Cleve at didymium i virkeligheten besto av 2 forskjellige grunnstoff, og i 1879 ble samarium isolert fra didymium av Lecoq de Boisbaudran. Den østerrikske kjemikeren baron Carl Auer von Welsbach separerte i 1885 didymium til 2 grunnstoffer, Praseodym og neodym.

Navnet praseodymium kommer fra de greske ordene prasios, som betyr grønn, og didymos, tvilling eller dobbel.

Praseodymatomets elektronskall

Egenskaper

[rediger | rediger kilde]

Praseodym tilhører lantanoidene og sjeldne jordmetall (gruppe 3 i periodesystemet). Det er mykt sølvfarget metall som oksiderer lett i luft og danner et grønt oksidsjikt som skaller av og blottlegger mer metall for oksidasjon. Praseodym må derfor oppbevares i mineralolje eller i oksygenfri atmosfære. Ved 798 °C forandrer krystallstrukturen seg fra α-praseodyms heksagonale til β-praseodyms kubisk romsentrerte.

Naturlig forekommende praseodym består utelukkende av den stabile isotopen 141Pr. 38 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper er kjent, hvorav 143Pr er den mest stabile med en halveringstid på 13,57 dager. 142Pr har halveringstid på 19,12 timer, og de resterende isotopene har alle halveringstider kortere enn 6 timer, de fleste kortere enn 1 minutt.[1] Isotopenes atommasse varierer fra 121Pr med 120,955364 u til 159Pr med 158,9555 u. De radioaktive isotopene omdannes til cerium-, lantan- og neodym-isotoper.[2]

CAS-nummer: 7440-10-0

Forekomst

[rediger | rediger kilde]
Rent praseodym i beskyttende argongass

Praseodym finnes ikke i ren form naturlig, men finnes i små mengder (9,5 ppm) i jordskorpen, hovedsakelig i mineralene monazitt og bastnäsitt. Andelen av praseodym i disse mineralene er typisk 5 %. På verdensbasis anslås praseodym-reservene til å være 4 millioner tonn.

Årlig produseres omkring 2 500 tonn praseodym på verdensbasis, mye av det i form av praseodymoksid.

Anvendelse

[rediger | rediger kilde]
  • Praseodym brukes i legering med magnesium til metall med høy styrke.
  • Legering med kobolt og jern brukes i sterke permanentmagneter.
  • Praseodymforbindelser blir brukt for å farge glass og emalje.
  • Disse forbindelsene øker også glassets absobering av infrarøde stråler, og brukes i glass på sveisebriller.

Referanser

[rediger | rediger kilde]