Hopp til innhold

Polymetylmetakrylat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Polymetylmetakrylat
{{{navn}}}
Andre navn
PMMA
Identifikatorer
CAS-nummer9011-14-7
KEGGC19504
SMILESCCC(C)(C(=O)OC)CC(C)(C(=O)OC)CC(C)(C(=O)OC)CC(C)(C(=O)OC)CC(C)(C(=O)OC)C
Kjemiske egenskaper
Formel(C5O2H8)n
Tetthet1180 kg/m3
Smeltepunkt160 °C
Elektrisk gitar av plexiglass.

Polymetylmetakrylat (forkortet PMMA og også kjent som akrylglass) er en gjennomsiktig termoplast ofte brukt som et lettvekts eller knuseresistent alternativ til glass.

Selv om det ikke er en type silisiumbasert glass, er substansen, som mange termoplaster, ofte teknisk sett en type glass (et ikke-krystallinsk, gjennomsiktig fast stoff), og har historisk sett ofte blitt kalt  akrylglass. Kjemisk, så er det en syntetisk polymer av metylmetakrylat. Materialet ble utviklet i 1928 i flere forskjellige laboratorier av flere kjemikere som William Chalmers, Otto Röhm og Walter Bauer og ble først brakt til markedet i 1933 av Rohm and Haas Company under varemerket Plexiglas.[1] Det har siden blitt solgt under mange forskjellige navn, deriblant Acrylite, Lucite og Perspex.

PMMA er et rimelig alternativ til polykarbonat når ekstrem styrke ikke er påkrevd. I tillegg inneholder ikke PMMA det potensielt skadelige stoffet bisfenol-A som finnes i polykarbonat. PMMA er ofte foretrukket på grunn av de moderate egenskapene, i tillegg til at det er enkelt å behandle og prosessere. Ikke-modifisert PMMA oppfører seg sprøtt og kan knuse under belastning, spesielt ved en kollisjonskraft, og er mer sensitivt for riper enn konvensjonelt uorganisk glass. Modifisert PMMA kan oppnå høy ripe- og kollisjonsmotstand.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]