Pierre Cambronne
| Pierre Cambronne | |||
|---|---|---|---|
 Pierre Cambronne i generals uniform, antakelig i 1815 | |||
| Født | 26. desember 1770 Nantes, Frankrike | ||
| Død | 29. januar 1842 (71 år) Nantes, Frankrike | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Fransk | ||
| Gravlagt | Miséricorde gravlund | ||
| Utmerkelser | Comte de l'Empire Æreslegionen Navn inngravert på Triumfbuen | ||
| Våpenart | Den franske hæren | ||
| Tjenestetid | 1792–1823 | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral, general[1] | ||
| Deltok i | Revolusjonskrigene Napoleonskrigene | ||
Pierre Cambronne (1770–1842) var en fransk offiser og general, virksom under revolusjonskrigene og napoleonskrigene.
General Cambronne deltok på fransk side under slaget ved Waterloo og ble såret. Etter slaget ble det påstått at han var mannen bak følgende kjente uttalelse: «Keisergarden dør og overgir seg ikke» (fransk: «La Garde meurt et ne se rend pas»).
Militær karrière
[rediger | rediger kilde]Pierre Cambronne ble født i Nantes i hva som i dag er departementet Loire-Atlantique. Han sluttet seg til grenaderstyrker som frivillig i 1792. Han tjenestegjorde under Charles François Dumouriez i De forente Nederlandene, i opprøret i Vendée og i kampen mot rojalistiske invasjonsstyrker i slaget om Quiberon sommeren 1795. Deretter deltok han i den franske ekspedisjonen til Irland under kommando av general Lazare Hoche i 1796. Han sluttet seg så til den franske arméen i Alpene under kommando av general André Masséna, hvor han ble forfremmet til å lede et kompani grenaderer under det andre slaget om Zürich i september 1799.
I år 1800 hadde han kommando over et kompani under Latour d'Auvergne, og etterfulgte han som frankrikes ledende grenader. Etter slaget ved Jena-Auerstedt i 1806 ble han utnevnt til oberst. I 1810 ble han gitt kommando over 3. regiment voltigeur[2] tilhørende keisergarden og ble utnevnt til baron samme år.
Pierre Cambronne tjenestegjorde deretter med de franske styrkene i den spanske selvstendighetskrigen for så å slutte seg til La Grande Armée. Under Napoleons felttog i Russland 1812 kommanderte han 3. regiment voltigeur tilhørende keisergarden og deltok deretter året etter i slaget ved Bautzen, slaget ved Dresden og folkeslaget ved Leipzig før han ble utnevnt til general.
De hundre dagene
[rediger | rediger kilde]
I 1814 ble Cambronne major i keisergarden og fulgte Napoléon i eksil til Elba, hvor han tjenestegjorde som militær kommandant. Han fulgte så Napoléon tilbake til Frankrike den 1. mars 1815 under hva som senere ble kjent som de hundre dagene, ledet erobringen av fortet Sisteron den 5. mars og ble av Napoléon utnevnt til greve da de ankom Paris. Cambronne ble alvorlig såret i slaget ved Waterloo og ble tatt til fange av britene.
Omstendighetene rundt hans overgivelse til britene er omstridt. Ved slagets avslutning kommanderte Cambronne den siste gruppen av keisergarden (den såkalte gamle garden) da den britiske generalen Charles Colville krevde at han overgav seg. Ifølge journalisten Rougement svarte Cambronne følgende: «Garden dør og overgir seg ikke!» (fransk: «La garde meurt et ne se rend pas !»).[3][4] Utsagnet ble svært kjent og ble skrevet på sokkelen av en statue i Nantes til minne om Cambronne etter hans død.[5]
Andre kilder hevder at han kun svarte med ett ord: «Faen» (fransk: «Merde».[5] Denne versjonen av svaret ble berømt på sin egen måte da det ble kjent som «Cambronnes ord» (fransk: le mot de Cambronne) og gjentatt av forfatteren Victor Hugo i hans omtale av slaget i boken De elendige (fransk: Les Misérables)[6] og i Edmond Rostands skuespill L'Aiglon. Navnet Cambronne ble senere benyttet som en forsiktig eufemisme («for en ladning av gamle Cambronne!»), noen ganger også som et verb, cambronniser.
Cambronne benektet selv både journalisten Rougements beretning og påstanden om at han hadde svart med ett ord. I flere brev til avisen The Times ble det hevdet at den britiske obersten Hugh Halkett som kommanderte the 3rd Hanoverian Brigade, tok Cambronne til fange før han fikk sagt noe som helst.[7]
Utsagnet «Garden dør...» har også blitt tillagt general Claude-Etienne Michel. I july 1845 anmodet hans sønner om en kongelig uttalelse for å fastslå at ordene tillagt general Cambronne hadde blitt fremsatt av deres far, de underbygde anmodningen med flere vitner og publikasjoner.[8]
Videre karrière
[rediger | rediger kilde]
Etter Napolénons fall ble han stilt for retten i Frankrike anklaget for høyforræderi, men etter et grundig forsvar fra den rojalistiske advokaten Antoine Pierre Berryer ble han frikjent den 26. april 1816. Han giftet seg senere med Mary Osburn, en skotsk sykepleier som hadde stelt han etter slaget ved Waterloo.
I 1820 utnevnte kong Ludvig XVIII Cambronne til kommandant i Lille med grad som brigader, og ga han tittel som Vicomte. Han trakk seg tilbake til sin fødeby Nantes i 1823 og døde der i 1842. En statue av general Pierre Cambronne ble reist i Nantes i 1848, og et torg i Paris, Place Cambronne, er oppkalt etter han.
Cambronne opptrer som en romanfigur i C. S. Foresters fortelling om Hornblower, St. Elizabeth of Hungary. Hornblower møter Cambronne i Karibia i et overraskende oppdrag og hva han sa i slaget ved Waterloo blir diskutert.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0202440, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Voltigeur var betegnelsen for elitesoldater med lett infanteri i den franske hæren, de kjempet som fortropper for hovedstyrken.
- ^ Svaret på et krav om overgivelse kan ha vært «Garden dør, den overgir seg ikke» (fransk: La Garde meurt, elle ne se rend pas!) eller svaret kan ha vært det mer jordnære «faen» (fransk: Merde!). Et brev som ble offentliggjort i den engelske avisen The Times i juni 1932 angir at uttalelsene kan ha blitt sagt av general Michel. The Guard dies, it does not surrender. Cambronne surrenders, he does not die
- ^ D.H. Parry (c. 1900) Battle of the nineteenth century, Vol 1 Cassell and Company: London. Waterloo Arkivert 16. desember 2008 hos Wayback Machine.
- ^ a b Boller, Jr., Paul F.; George, John (1989). They Never Said It: A Book of Fake Quotes, Misquotes, and Misleading Attributions. New York: Oxford University Press. s. 11–12. ISBN 0-19-505541-1.
- ^ Brombert, Victor (1988). Bloom, red. «Les Misérables: Salvation from Below». Modern Critical Views: Victor Hugo. Chelsea House: 212-215.
- ^ White, John (2011). «Cambronne's Words». The Napoleon Series. Besøkt 21. februar 2015.
- ^ de Saint-Hilaire, Emile Marco (1845). «Chapter V: The Guard during the Belgian Campaign in 1815». Histoire anecdotique, politique et militaire de la Garde impériale [History anecdotal, political and military of the Imperial Guard]. Gorsuch, Greg (trans.). Paris: Penaud. Besøkt 21. februar 2015.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Dokumenter om Pierre Cambronne, fra det franske kulturdepartementet (fransk)