Peter Lax
Peter Lax | |||
---|---|---|---|
Født | 1. mai 1926[1][2][3][4] (98 år) Budapest | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Stuyvesant High School (1941–1943)[5] New York University (1943–1949) (akademisk grad: doktorgrad)[6] | ||
Doktorgrads- veileder | Kurt Otto Friedrichs | ||
Ektefelle | Anneli Cahn Lax (1948–1999) (avslutningsårsak: død)[7] | ||
Nasjonalitet | Ungarn USA | ||
Medlem av | 10 oppføringer
Det franske vitenskapsakademiet (1981–) (utanlandsk medlem)
Det Norske Videnskaps-Akademi National Academy of Sciences (1970–) (Member of the National Academy of Sciences of the United States) Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–) (utanlandsk medlem)[8] Det ungarske vitenskapsakademiet Det russiske vitenskapsakademi American Academy of Arts and Sciences Society for Industrial and Applied Mathematics (2009–) (Fellow of the Society for Industrial and Applied Mathematics)[9] American Mathematical Society (2012–) (Fellow of the American Mathematical Society)[10][11] The Martians | ||
Utmerkelser | 13 oppføringer
Abelprisen (2005)[12]
Lomonosov-gullmedaljen (2013)[13] National Medal of Science (1986)[7] Josiah Willard Gibbs Lectureship (2007)[7] Norbert Wiener Prize in Applied Mathematics (1975)[7] Wolf Prize in Mathematics (1987) (statsborgerskap: USA)[7] Fellow of the Society for Industrial and Applied Mathematics (2009)[14] Æresdoktor ved Universitetet i Beijing (1993)[15] Leroy P. Steele-prisen (1992)[16][7] Paul R. Halmos - Lester R. Ford Awards (1966)[7] Fellow of the American Mathematical Society (2013)[10][11] Great Immigrants Award (2009)[17] Chauvenet Prize (1974)[7] | ||
Peter David Lax (født 1. mai 1926 i Budapest) er en amerikansk matematiker ved New York University som har forsket innen teoretiske matematiske emner og spesielt differensialligninger, veskedynamikk og annen fysisk dynamikk. Han fikk Abelprisen i 2005 for sitt arbeid med «teorien for partielle differensialligninger, til anvendelsen av slike ligninger og til å beregne løsningene for slike ligninger».
Et Lax-par er et sett av tidsbestemte matriser som beskrievr visse løsninger for differensiallikninger, og anvendes mye i fysikken. Videre brukes Lax–Milgram-teoremet til å anvende konseptene fra lineær algebra ved løsning av problemer innen bl.a partielle differensialligninger.
Innen norsk oljeindustri og petroleumsutvikling har Lax sine teorier vært uhyre viktige for utviklingen av praktiske, matematiske modeller for olje- og gassreservoarer. Teoriene hans brukes ved reservoar-simulering av oljefeltene i Norskehavet, for å vurdere restproduksjon og oljeproduksjonens utnyttelsesgrad.[18]
Priser (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Årstall | Pris |
---|---|
1992 | The Leroy P. Steele Prize for Lifetime Achievement |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Peter-Lax, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Peter David Lax, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id lax-peter-david[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6b60tx1, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.hu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 13415, besøkt 25. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.siam.org, besøkt 17. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ams.org, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.ams.org, besøkt 24. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.abelprize.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.siam.org, besøkt 17. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Folkerepublikken Kinas utdannelsesministerium, verkets språk kinesisk, www.moe.gov.cn, besøkt 11. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ams.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortingsmelding nr 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, avsnitt 2.3.4, side 20.