Hopp til innhold

Pelslus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pelslus
Damalinia limbata
Nomenklatur
Trichodectidae
Populærnavn
pelslus
Hører til
bitende lus,
Pels- og fjærlus,
lus,
insekter
Økologi
Antall arter: ca. 350 arter i verden
Habitat: på kroppen til pattedyr
Utbredelse: kosmopolittisk
Inndelt i

Pelslus (Trichodectidae) er en gruppe av hudparasitter som lever i pelsen på pattedyr. Den tilhører gruppen av lus (før kalt Mallophaga) som har bitende munndeler og får næring ved å gnage (spise av) pelsen, hud og hudsekret, i tillegg til at de kan ta noe blod. Noen arter kan angripe mennesker.

Liv og utvikling

[rediger | rediger kilde]

Pelslus er svært små vingeløse insekter. De er mellom 1 - 3 mm. lange. De lever på pelsen til ulike arter pattedyr. Flest arter finnes på rovpattedyr, gnagere og hovdyr, det er også en del som er knyttet til klippegrevlinger. De ulike arten er knyttet til noen få, eller ofte til et bestemte vertsdyr. Hodet er forholdsvis stort og er like så eller bredere enn kroppen. Antennene er korte, tråformet, med 3-5 ledd. Noen har antydning til køller på antennene. Øynene er redusert og de mangler punktøyne. Det virker noe firkantet og ikke langstrakt. Kroppen er vanligvis lys i fargen, ofte i en blek brunlig farge.

Eggene legges langt nede i pelsen, tett inntil huden. Hunnen kan legge mellom 50 og 100 egg. Larvene, eller de små nymfene må gjennom 3 hudskift, og lever av pels, hud og hudsekret og kanskje litt blod.

Lus har ufullstendig forvandling, det vil si at utviklingen fra egg til voksen skjer gradvis via flere hudskift. De mangler et puppestadium (metamorfose). Fra egg til voksen (imago) tar det bare 3-4 uker ved en gunstig temperatur.

Spredning og smitte

[rediger | rediger kilde]

Pelslus overføres helst ved direkte kroppskontakt. Når dyr sover sammen eller ved tett kroppskontakt som sex.

Noen arter pelslus kan være bærer av sykdommer. Hundepelslus kan overføre bendelorm til hunder. Generelt svekker de pelsen til vertsdyret, og kan være indirekte årsak til sår og betennelser dersom vertsdyret klør seg mye. Åpne sår trekker ofte til seg andre insekter.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Systematikken følger Ottesen, 1993, (se kilde).

Treliste
  • Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata