Hopp til innhold

Peć

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peć

Våpen

LandKosovos flagg Kosovo
Postnummer30000
Areal21 km²
Befolkning96 450[1] (2011)
Bef.tetthet4 592,86 innb./km²
Høyde o.h.550 meter
Nettsidekk.rks-gov.net/peje
Kart
Peć
42°39′33″N 20°17′18″Ø

Sentrum i Peć.

Peć, eller Peja, (albansk: Pejë, serbisk: Пећ) er en by og kommune i Kosovo. Byen ligger lengst vest i landet, med grense mot Montenegro i vest og Albania i sørvest.

Bykommunen dekker et område på 602 km² som omfatter byen Peć og 78 landsbyer, delt inn i 28 samfunn. Per 2011 hadde hele bykommunen en befolkning på 96 450 innbyggere per 2011,[1] hvorav rundt 60 000 bodde i selve byen.[2]

Byen ligger strategisk ved elven Pećka Bistrica, (albansk: Lumbardhi i Pejes) og var kjent som Pescium under romerne. Geografen Klaudios Ptolemaios nevner den som Siparantum. I middelalderen gjorde den serbiske kongen Stefan Dušan den til et viktig religiøst sentrum på 1300-tallet. Fra 1346 til 1766 var byen sete for den serbiske kirke. Etter Kosovokrigen i 1999 ble over 80 % av alle bygningene enten skadet eller totalt ødelagt.[3]

I det ottomanske registre fra 1485 er det registrert 15 landsbyer med flertall albanske navn i Nahijen Peja, samtidig var det 86 landsbyer av 194 landsbyer som inneholdt innbyggere med albanske navn. Lansbyer med flertall albanske navn var Oca(Uca), Cirna Potok, Dujak, Usak(Osak), Dobricadol, Kovalica, Lepovac, Brelonica eller Djavica, Trenova, Kotrova Zramniku eller Nika, Shumenica, Vraniq, Kracor, Romanica, Lezibaba.[4]

I registre fra 1582 ble det registrert 85 landsbyer med en blanding av albansk-slaviske navn, 23 landsbyer med flertall albanske navn, mens resten[klargjør] hadde slaviske navn. Landsbyer med betydelig flertall albanske navn var Osak (Usak), Kramor, Ljepovaç, Trakagjin, Strelec, Romaniça, Sredna Çirna Goi, Nivokas, Temshenica, Trepova pole, Novasel, Dobri Lipari, Boshanica, Brestovac, Baç (Beç), Tokina pole, Novasel(en annen Novasel), Dujak, Dobroshi i Madh, Vraniq, Mraç eller Çirna Potok, Dolina Çirna Goi og Preloniça.[5]

Selve byen Peja var allerede 90% islamisert, ifølge det ottomanske registre fra 1582, og det forekommer eksempler hvor flere av beboerne har islamiserte albanske navn (Rizvan Deda, Haxhi Deda, Ali Deda...). De resterende nabolagene var kristne og hadde en blanding av slaviske og albanske navn. [6] Det ble registrert 158 hjem i byen i år 1582 hvor kun 15 av dem var kristne.[7]

Den tyrkiske Evliya Celebi under sine reiser i Kosovo i 1660 skrev at byen og fjellene i Peja lå i Albania.[8] En rapport fra Pjeter Bogdani i 1681 og av Muller i 1830 nevner at byen var bebodd av et flertall av albanske muslimer.[9]

I 1835 tok befolkningen med støtte fra styrker fra Shkodra over byen fra ottomanske styrker.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Population by sex, marital status and municipality 2011». Agjencia e Statistikave të Kosovës. Besøkt 8. november 2023. 
  2. ^ Pejë/Peć, Municipal Profile
  3. ^ «UNDER ORDERS: War Crimes in Kosovo - 4. March-June 1999: An Overview». www.hrw.org. Besøkt 18. august 2016. 
  4. ^ Defteri i regjistrimit të sanxhakut të Shkodrës i vitit 1485 s. 34
  5. ^ Pulaha, Selami (1984). Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI. Tirana: 8 Nëntori. s. 68–69, 71. Arkivert fra originalen 8. november 2022. Besøkt 30. januar 2024. 
  6. ^ Pulaha, Selami (1984). Popullsia Shqiptare e Kosoves Gjate Shekujve XV XVI. Tirana: 8 Nëntori. s. 504–507, 71. Arkivert fra originalen 8. november 2022. Besøkt 30. januar 2024. 
  7. ^ Rebels, Believers, Survivors Studies in the History of the Albanians s. 346
  8. ^ 1660 Evliya Chelebi: Seyahatname - a Journey through Kosova - 'At the base of the fortress flows the ..... river, which originates in the mountains of Peja (4) in Albania, joins the Llap river, and flows down until it joins the Morava. In these regions, this fortress is called Mitrovica of Kosova. There is also a fortress called Mitrovica of Srem, (5) but it is in ruins.'
  9. ^ Malcolm, Noel (2020). Rebels, Believers, Survivors: Studies in the History of the Albanians. Oxford University Press. s. 142-143. ISBN 9780192599230. 
  10. ^ Pollo, 1984 & p.124

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]