Partisaner (Jugoslavia)
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
.svg)
Partisaner var hovedmotstandsbevegelsen som kjempet mot aksemaktene under andre verdenskrig i Jugoslavia. Etter krigen kom partisanene til makten med Josip Broz Tito i spissen.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Jugoslavia ble invadert og okkupert av aksemaktene april 1941. Kun noen uker før dette skrev prinsregent Pavle under på Tremaktspakten, men han ble arrestert og sendt i eksil nettopp på grunn av dette da han returnerte til Beograd. Jugoslavia brøt dermed ut av pakten.
Motstanden
[rediger | rediger kilde]30. juli samme år ble de første angrepene fra motstandsbevegelsen merket ved fjellet Kopaonik, Trepča. Hovedkvarteret til partisanene ble nettopp i Kopaonik-fjellene, nærmere bestemt Stanulović landsbyen. Den lokale befolkningen led stor nød under okkupasjonen ved at Nazi-Tyskland ofte ville henrette opptil 100 personer for hver tyske soldat som ble drept, dermed ble støtten til partisanene enorm.
Konflikten med tsjetnikene
[rediger | rediger kilde]Jugoslavia opplevde store interne stridigheter under andre verdenskrig. Foruten å kjempe mot tyskerne, kjempet også partisanene og tsjetnikene, som dannet den jugoslaviske kongelige hæren, mot hverandre. De allierte støttet opprinnelig kongehuset og hæren som var lojale mot det, men etter Teheran-konferansen i 1943 gikk de over til å støtte de kommunistiske partisanene. Under denne konferansen ønsket Roosevelt (USA) og Churchill (Storbritannia) garantier fra Stalin (Sovjetunionen) om støtte til strategiske hovedlinjer. Men ikke til enhver pris. Til gjengjeld krevde Stalin at de igjen støttet partisanene med materialer og kommandooperasjoner. Dermed ble JNA opprettet i 1944 og fikk status som Jugoslavias offisielle forsvarsstyrke og tsjetnikene fikk ordre om å forene seg med denne styrken.
Mange nektet imidlertid, og etter krigens slutt ble de fleste av disse tsjetnikene fanget og henrettet for forræderi. Den siste tsjetnik-gruppen som ble fanget var under kommando av Draža Mihajlović. Han ble stilt for retten og henrettet.
Vestlige diplomaters forsøk på å gjenforene partisanene og de som var lojale mot kongehuset endte i Tito-Šubašić-avtalen i juni 1944. Men kommunistene lanserte Tito som «nasjonal folkehelt» og innsatte ham som enehersker med tittelen statsminister.