Hopp til innhold

Parlement

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Parlement var betegnelsen på en type domstol i Frankrike i Ancien Régime-epoken. I tillegg til å fungere som ankeinstanser i sivile søksmål og straffesaker var parlements også førsteinstans for særlige saksforhold, først og fremst for saker som angikk adelen.

Det første parlement ble etablert i Paris, og en forordning av 11. mars 1345 fastsatte at parlementet i Paris skulle bestå av tre kamre:

  • la Grand'Chambre eller Chambre des Plaids
  • la Chambre des Enquêtes
  • la Chambre des Requêtes

Senere ble det etablert parlements i flere provinser, og de fleste av dem bestod også av flere kamre.

Disse domstolene utviklet seg fra tidligere rådsforsamlinger for kongen, kalt Conseil du roi eller curia regis. De fulgte følgelig eldgamle og sedvanebaserte prinsipper for hvordan rådslagninger skulle foregå.[1] På 1200-tallet ble de juridiske funksjonene tilført. De som satt i parlementene mente selv at parlementet skulle ta en aktiv del i den juridiske prosessen, og dette førte dem i stadig større konflikt med det eneveldige monarki under Ancien Régime, da lit de justice på 1500-tallet utviklet seg fra en konstitusjonell form til et kongelig våpen, benyttet til å fremtvinge edikter.[2]

Opprinnelig fantes bare parlementet i Paris, som utviklet seg fra kongens rådforsamling kongen i 1307, og satt i det middelalderske kongeslottet i Île de la Cité, der Palais de Justice i Paris er i dag. Parlementet i Paris hadde jurisdiksjon over hele kongedømmet slik det var på 1300-tallet, men fikk ikke automatisk jurisdiksjon over de nye områdene som kongen etterhvert erobret. I 1443, etter hundreårskrigen, opprettet kong Karl VII av Frankrike det første parlementet utenfor Paris da han utstedte en forordning som etablerte et parlement i provinsen Languedoc, med sete i Toulouse. Dette nye parlementet hadde jurisdiksjon over det meste av det sørlige Frankrike.

Fra 1443 og frem til den franske revolusjon ble det opprettet parlements i stadig flere provinser i Frankrike. Da Ancien Régime-styret opphørte fantes det parlements i følgende 13 provinser: Douai, Arras, Metz, Nancy, Colmar, Dijon, Besançon, Grenoble, Aix, Perpignan, Toulouse, Pau, Bordeaux, Rennes og Rouen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ G. W. Prothero: "The Parliament of Paris", The English Historical Review, 13, No. 50 (April 1898), s. 229-241.
  2. ^ Mack S. Holt: "The King in Parliament: The Problem of the Lit de Justice in Sixteenth-Century France" The Historical Journal 31 (September 1988:507-523).
Autoritetsdata