Padova
| Padova | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Italia | ||||
| Region |  Veneto | ||||
| Provins | Provinsen Padova (1866–) Regio X Venetia et Histria (–) | ||||
| Status | Kommune | ||||
| Ligger ved | Bacchiglione | ||||
| Innbyggernavn | padovani o patavini | ||||
| Grunnlagt | 1183 f.Kr. (Julian) | ||||
| Tilstøtende kommuner | Abano Terme, Albignasego, Cadoneghe, Legnaro, Limena, Noventa Padovana, Ponte San Nicolò, Rubano, Saonara, Selvazzano Dentro, Vigodarzere, Vigonovo, Vigonza, Villafranca Padovana | ||||
| Postnummer | 35121–35143 | ||||
| Retningsnummer | 049 | ||||
| Areal | 93,03 kvadratkilometer[1] | ||||
| Befolkning | 206 496[2] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 2 219,67 innb./kvadratkilometer | ||||
| Høyde o.h. | 12 meter | ||||
| ISTAT-nummer | 028060 | ||||
 Padova 45°24′23″N 11°52′40″Ø | |||||
Padova er en stor by i det nordøstlige Italia, en av landets eldste.[3] Byen har omtrent 210 000 innbyggere i 2017[4] og ligger 30 km vest for Venezia ved elven Bacchiglione. Den er hovedstad for provinsen Padova.
Historie
[rediger | rediger kilde]Ifølge Æneiden (skrevet 29 f.Kr.) ble den grunnlagt i 1183 f.Kr.[3] Den het Patavium i romertiden og var kjent som en stor by den gang.[3] Uavhengig ble den omkring år 1000.[3] I 1222 åpnet Universitetet i Padova, som er det nest eldste i Italia etter Universitetet i Bologna.[3] Der var Galileo Galilei lærer fra 1592 til 1610, og dets Botanisk have i Padova fra 1545 er ifølge Wikipedia verdens eldste faste botaniske hage, og står på verdensarvlisten.
Familien Carrara rådet her fra 1318 til 1406 da Republikken Venezia tok kontrollen.[3] Etter å ha vært en del av Napoleons italienske republikk 1805–14, var byen en del av Kongedømmet Lombardia-Venetia frem til 1866 da den ble innlemmet i Kongedømmet Italia.
Rundt byen er det en stor middelaldermur med sju porter. Av romertidens mur er kun få rester igjen etter at byen i 899 ble rasert av madjarer (ungarere).
Kunstneren Andrea Mantegna (1431–1506) vokste opp her og etterlot seg mye kunst som ble ødelagt da byen ble bombet av tyskerne. Florentineren Giotto (1267–1337) malte sine mest kjente fresker i Padovas Cappella degli Scrovegni i 1305.
Den første tsjekkoslovakiske presidenten, Tomáš Garrigue Masaryk, besøkte Padova rett før han skulle vende tilbake til sitt hjemland i desember 1918, og møtte da kong Viktor Emanuel III av Italia.[5]
-
Padovakatedralen, bygget 1551–1754 -
Palazzo della Ragione, bygget 1172–1219 -
Torre dell'Orologio, ferdig 1437 -
St. Antonius-basilikaen, bygget 1232–1310 -
Noen av Giottos fresker fra 1305 i Cappella degli Scrovegni
_-_Facade.jpg)
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
- ^ a b c d e f History of Padova fra Universitetet i Padova, sist lest 13. juni 2018.
- ^ (no) «Padova» i Store norske leksikon
- ^ (cs) PRECLÍK, Vratislav. Masaryk a legie (TGM and legions), váz. kniha, 219 p., first issue vydalo nakladatelství Paris Karviná, Žižkova 2379 (734 01 Karviná-Mizerov, Czech Republic) ve spolupráci s Masarykovým demokratickým hnutím (In association with the Masaryk democratic movement in Prague), 2019, ISBN 978-80-87173-47-3, pages 167-9, 186 - 7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Padua – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Padova – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
