Hopp til innhold

Olav Andreas Eftestøl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olav Andreas Eftestøl
Født6. aug. 1863[1][2][3]Rediger på Wikidata
Fjotland
Død16. apr. 1930[4][1][3]Rediger på Wikidata (66 år)
Kongsvinger
BeskjeftigelsePolitiker, pedagog, redaktør Rediger på Wikidata
PartiArbeiderdemokratene
NasjonalitetNorge
GravlagtElverum kirkegård[5]
Stortingsrepresentant
1907-1915
ValgkretsSøndre Østerdalen

Olav Andreas Eftestøl (født 6. august 1863, død 16. april 1930) var en norsk lærerskolerektor og politiker. Han var stortingsmann for Arbeiderdemokratene i Hedmark 1906-15, ordfører i Elverum 1902–1907, og skoledirektør for Hedmark og Oppland fra 1907 til han døde.[6]

Han ble født på gården Eftestøl i Fjotland i Vest-Agder, der faren var gårdbruker.[7] Han tok eksamen fra Holt seminar i Kristiansand i 1882. De neste åtte åra var han lærer i folkeskolen i Hægebostad og i Hedrum. Årene 1890 til 1894 var han lærer ved Elverum privatskole; her var han styrer de tre siste åra, etter at forgjengeren (og etterhvert svigerfaren) Eivind Torp døde i 1890. I 1892 etablerte han den private lærerskolen Elverum friseminar.[8][9] Han var rektor her til 1907, da Olav Schulstad overtok rektorstillingen. Fra 1907 var Eftestøl skoledirektør i Hedmark og Oppland,[10][11][12] som en av de første skoledirektørene i landet uten teologisk embetseksamen.

Eftestøl var redaktør for Østlandske Tidende fra oppstarten i 1893 til 1896.[8] I 1901 ble han Østlendingens første redaktør, men satt bare fire måneder i redaktørstolen.[8][13]

I årene 1900 til 1906 var Eftestøl formann i Hedemarkens amts arbeiderforening. Han var ordfører i Elverum fra 1902 til 1907,[14][8] og formann i skolestyret i mange år. Høsten 1906 ble han valgt inn på Stortinget fra enmannskretsen Søndre Østerdalen, som representant for Arbeiderdemokratene. Han ble gjenvalgt både ved valget i 1909 og i 1912. Eftestøl var medlem av sosialkomiteen 1906-09, nestformann 1908 og formann 1908-09. De to siste treårsperiodene var han medlem av kirkekomiteen, formann i denne fra 1913. Fra 1913 var han også visepresident i Stortinget.

Eftestøl skrev mange avisartikler om skolespørsmål og ga ut bøker om folkeskolen på bygdene og om lærerutdanning. På Stortinget var han en pådriver for landsgymnaset, og for en folkeskole som kunne føre elever helt til topps i utdanningssystemet.

Han døde på Kongsvinger, på reisefot til Skarnes.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Olav_Andreas_Eftestøl[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 202[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Olav_Eftestøl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 14[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for O.A. Eftestøl, (05.august 1863 - 16.april 1930).», besøkt 1. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «(no) Olav Andreas Eftestøl» i Norsk biografisk leksikon.
  7. ^ Jerstad, Johan (1949). Fjotland : sogebok. s. 505f. 
  8. ^ a b c d Finne-Grønn, S.H. (1921). Elverum : en bygdebeskrivelse. 2 : Bygdens almindelige historie, institutioner og embedsmænd. Kristiania: Cammermeyer. s. 163, 340, 357. 
  9. ^ Dahl, Helge (1992). Fra privatseminar til høgskole : Elverum lærerhøgskole 1892-1992. Høgskolen. s. 17. ISBN 8276710018. 
  10. ^ Skoledirektørene i Norge. [Kristiansand]: [Skoledirektøren i Vest-Agder]. 1992. s. 42. ISBN 8299263506. 
  11. ^ Mediås, Odd Asbjørn (1996). Skoledirektørembetet i Norge. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. s. 225, 624. ISBN 8299294231. 
  12. ^ Et snes skoledirektør-portretter. Oslo: Norsk pedagogisk studiesamling. 1985. s. 31-43. 
  13. ^ A. Skjegstad (1976). Østlendingen 1901–1976. s. 14. ISBN 8271040162. 
  14. ^ Skrede, Magne (1958). Elverum : en bygdebeskrivelse. 4 : Tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum. Elverum: kommunen. s. 252. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]