Hopp til innhold

Offertorium

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Offertoriet ved en tridentinsk messe.

Offertorium (av latin offero, 'bære fram') er et liturgisk begrep. Det brukes om frembæringen av brød og vin før det blir vigslet eller helliggjort.[1] Offertorium innleder nattverden i den romersk-katolske messen.[2] Like etter følger den eukaristiske bønn.

Offertorium er også betegnelsen på den latinske antifon, eller det omkvedet til davidssalmen som blir sunget under offergangen. Sangen hadde visstnok opprinnelig som formål å dempe den larm som fulgte av prosesjonen.[3] Sangen ble sunget av to kor, og sangen varte så lenge gavene ble gitt. Sangerne hadde med seg vannet til vinen. Etter hvert gikk man over til å la en solist synge offertoriet, noe som medførte at vanskelighetsgraden økte.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «CATHOLIC ENCYCLOPEDIA: Offertory». www.newadvent.org. Besøkt 29. mai 2016. 
  2. ^ Per Bjørn Halvorsen. «Offertorium». SNL. 
  3. ^ Sandvik, O.M. (1945). Gregoriansk sang: norsk messe, koral og folketone. Oslo: Aschehoug. s. 41.