Northrop F-5 Freedom Fighter

F-5 Freedom Fighter/Tiger II
	Norsk F-5A
	Informasjon
Rolle	Jagerfly
Produsent	Northrop
Første flyvning	30. juli 1959
Introdusert	1962
Utfaset	1995 (Norge)
Status	MiG simulator (USAF)
Brukt av	USAF; US Navy, Botswana, Canada, Chile, Hellas, Iran, Luftforsvaret (Norge), Singapore, Sør-Korea, Spania, Taiwan, Sør-Vietnam, Tyrkia
Antall produsert	2 224+
Enhetspris	US$2.1 millioner (F-5E)
Utviklet fra	T-38 Talon
Videreutviklet til	CF-5 Freedom Fighter ; F-20 Tigershark ; X-29

F-5 Freedom Fighter er et to-motors amerikansk jagerfly, produsert i flere varianter av Northrop mellom 1962 og 1987. Flyet var basert på det supersoniske treningsflyet Northrop T-38 Talon, og var tenkt som et lavkost-jagerfly. Det amerikanske luftforsvaret var imidlertid ikke interessert i denne typen jagerfly. Derimot var den amerikanske hæren interessert i et slikt fly som bakkeangrepsfly, en interesse som luftforsvaret ikke delte.

F-5A/B Freedom Fighter

Flytypen F-5A ble en del av USAs våpenhjelp til sine allierte. Første land som mottok den var Norge i 1964. Det ble på slutten av 1990-tallet gjort forberedelser for å ta 15 F-5 jagerfly ut av fredsdrift i Luftforsvaret for utfasing. Det ble bygget totalt 636 F-5A samt 200 av to-setersversjonen F-5B. Også denne versjonen ble benyttet av det norske Luftforsvaret.

F-5E/F Tiger II

Vraket av en marokkansk F-5 Tiger II, skutt ned av Polisario under kampene om Tifariti i 1991.
Foto: Jørn Sund-Henriksen (2009)

På 1970-tallet ble en større versjon av flyet, F-5E Tiger II, produsert. I tillegg til forlenget flykropp og større vingeflater var denne versjonen også utstyrt med radar, noe den første varianten ikke hadde. F-5E, og to-setersversjonen F-5F, hadde også mer avansert avionikk og begge varianter var bestykket.

F-5E/F Tiger III

Oppgradering utført av Israel Aircraft Industries (IAI) for det chilenske flyvåpenet. Fløy første gang 8. juli 1992 som F-5 Plus Tiger III, men ble omdøpt til Tigre III og levert til det chilenske flyvåpenet fra september 1993. Skroget og motorene er uendret (F-5E/F standard), men avionikken og våpensystemene ble skiftet ut og modernisert. Tigre III ble blant annet oppgradert med en moderne cockpit med to MFD (multi function display), en Elta EL/M-2032 radar som har større rekkevidde enn APG-66 i bruk med samtidige F-16 og et utvidet våpensystem som inkluderer Python-3 luft til luft missiler og mulighet for å bære laserstyrte våpen.

RF-5A/E Tigereye

Både F-5A og E variantene ble produsert som fotorekognoseringsfly. Disse fikk betegnelsen RF-5A og RF-5E. Flyene var uten radar og bestykning, men var utstyrt med rekognoseringsutstyr i nesepartiet.

F-5G/F-20 Tigershark

F-5G ble utviklet som en en-motors variant av F-5E. Flyet var tenkt som eksportalternativ og konkurrent til F-16 Fighting Falcon, og fikk etterhvert betegnelsen F-20 Tigershark. Flyet ble imidlertid ingen suksess, og prosjektet ble lagt ned.

CF-116

F-5 ble lisensprodusert i en rekke land, deriblant Canada og Spania. Den kanadiske versjonen ble produsert av Canadair og fikk betegnelsene CF-116A, CF-116A(R) og CF-116D.

Brukere

Selv om det amerikanske forsvaret ikke bruker flytypen i sine enheter, benytter de den som motstander (OPFOR) i øvelser, siden den har liknende ytelse som tidligere sovjetiske MiG-21. Flyet er i bruk i det Kenyanske flyvåpenet og deltar aktivt i kampen mot Al Qaeda affiliaten Harakat Al Shabaab både på 2010 og 2020 tallet.https://piracyreport.com/index.php/topic/64

Norge

De elleve første av de i alt 108 F-5 Norge benyttet ble levert til Rygge flystasjon i mars 1966.^[1] Flyene ble fløyet fra USA via Grønland og Island. Senere, blant annet i forbindelse med våpenhjelp-programmet, ble det levert 78 F-5A, 14 F-5B og 16 RF-5A fram til årsskiftet 1970/71. Flytypen ble benyttet av skvadronene 332, 334, 336, 338, 717 og 718 skvadron.

De norske flyene ble tatt ut av operativ drift i 1990, bortsett fra 336 skvadron ved Rygge som opererte maskinen helt fram til nedleggelsen i 2000. Dette var også Norges Tigerskvadron. I tillegg ble noen av flyene del av «Eye of the Tiger»-avdelingen (EoT)^[2] som ble benyttet til testflyvning i forbindelse med utprøvingen av det nye, norskutviklede sjømålsmissilet Naval Strike Missile (NSM).

Høsten 2006 kom nyheten om at flyene, 15 i alt, skulle selges til milliardæren Ross Perot jr.^[3]^[4], som skulle benytte dem i forbindelse med en flyskole. Men salget ble stoppet fordi det ikke var blitt godkjent av verken norske eller amerikanske myndigheter.^[5]

Flyene står pr. 2011 fortsatt oppbevart på Rygge flystasjon^[6]

Varianter

Jagerfly

N-156F : En-seters prototype. Tre eksemplarer produsert.
YF-5A : Betegnelse senere gitt av USAF til prototypene.
F-5A Freedom Fighter : En-seters jagerfly.
F-5A (G) : En-seters jagerfly for det norske Luftforsvaret.
XF-5A : Betegnelse for et fly brukt til statiske tester.
F-5C Skoshi Tiger : 12 F-5A Freedom Fightere brukt forsøksvis i Vietnam.
F-5E Tiger II : En-seters jagerfly.
F-5E Tiger III : Oppgradert versjon av F-5E i bruk av det chilenske flyvåpenet.
F-5E Tiger IV : Demonstrasjonsfly med digitalisert cockpit. Ikke satt i produksjon.
F-5G : Midlertidig betegnelse på Northrop F-20 Tigershark.
F-5N : Det sveitsiske flyvåpenets F-5E, senere brukt av US Navy som "aggressor"-fly.
F-5S : Oppgradert versjon av F-5E i bruk av Republic of Singapore Air Force.
F-5E Tigris : Oppgradert versjon av F-5E fra Royal Thai Air Force brukt av Israel.
F-5EM : Oppgradert versjon av F-5E i bruk av det brasilianske flyvåpenet.

Rekognoseringsversjoner

RF-5A : En-seters rekognoseringsversjon av F-5A.
RF-5A (G) : En-seters rekognoseringsversjon av F-5A brukt av det norske Luftforsvaret.
RF-5E Tigereye : En-seters rekognoseringsversjon av F-5E. Eksportert til Saudi-Arabia, Iran og Malaysia.
RF-5E Tigergazer' : Oppgradert en-seters rekognoseringsversjon av F-5E. I bruk i Taiwan.
RF-5S Tigereye : En-seters rekognoseringsversjon av F-5S for Republic of Singapore Air Force.

Treningsversjoner

F-5-21 : Midlertidig betegnelse på YF-5B.
YF-5B : Prototype for F-5E Tiger II. Ett eksemplar produsert.
F-5B Freedom Fighter : To-seters treningsversjon.
F-5B(G) : To-seters treningsversjon brukt av det norske Luftforsvaret.
F-5D : Treningsversjon. Kom ikke i produksjon.
F-5F Tiger II : To-seters treningsversjon.
F-5F Tiger III : Oppgradert versjon av F-5F brukt av det chilenske flyvåpenet.
F-5T : Oppgradert F-5F brukt av Republic of Singapore Air Force.
F-5FM : Oppgradert F-5F for Brazilian Air Force.

Andre varianter

Lisensversjoner

CF-5A : En-seters jagerfly for Canadian Armed Forces. Produsert under lisens i Canada av Canadair som Canadair CF-116 Freedom Fighter. Kanadisk betegnelse CF-116A.
CF-5A(R) : En-seters rekognoseringsversjon av CF-5A. Produsert i små nummer for Canadian Armed Forces. Kanadisk betegnelse CF-116A(R).
CF-5D : To-seters treningsfly for Canadian Armed Forces. Kanadisk betegnelse CF-116D.
NF-5A : En-seters jagerflyversion av CF-5A for Royal Netherlands Air Force.
NF-5B : To-seters treningsfly av CF-5D for Royal Netherlands Air force.
SF-5A : En-seters jagerflyversion av F-5A for Spanish Air Force. Produsert under lisens i Spania av CASA.
SRF-5A : En-seters reconnaissance version of the RF-5A for the Spanish Air force. Produsert under lisens in Spain By CASA.
SF-5B : To-seters treningsfly av F-5B for Spanish Air Force. Produsert under lisens i Spania av CASA.
VF-5A : En-seters versjon av CF-5A for Venezuelan Air Force. Canadair CF-116 solgt til Venezuelan Air Force.
VF-5D : To-seters treningsversjon av CF-5D for Venezuelan Air Force.

Ulisensierte versjoner

Azarakhsh : Modifisert iransk F-5E.
Sa'eqeh : Modifisert iransk F-5E.

Spesifikasjoner (F-5E)

Tekniske data
Mannskap	1
Lengde	14,68 m
Vingespenn	8,13 m
Høyde	4,06 m
Vingeareal	17,28 m²
Vekt (uten last)	4 347 kg
Vekt (maksimalt)	11 192 kg
Motor	2 × General Electric J85-GE-21B (2 × 15,5 kN)
Ytelser
Maksimal hastighet	1 740 km/t
Rekkevidde	2 860 km
Marsjhøyde	15 800 m
Klatrefart	175 m/s
Bevæpning
Maskinkanoner	2 × M39A2, 20 mm

Referanser

^ Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve (1994). Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944–1994. Oslo: Sem & Stenersen. s. 58. ISBN 82-7046-068-0.
^ Prosjekt "Eye of the Tiger " (EoT)^{[død lenke]}
^ Forsvars-Forum: Selger jagerfly til USA^{[død lenke]}
^ VG Nett: Vil selge kampfly til Texas-milliardær^{[død lenke]}
^ Aftenposten.no: Nekter flysalg til milliardær
^ Aftenposten.no:Flyene som ikke lar seg selge

Eksterne lenker

(en) Northrop F-5 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Northrop F-5 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
F-5 ved Norsk Luftfartsmuseum, Bodø
F-5 ved Flyhistorisk museum, Sola
F-5 på bakken og i lufta (video)

[Arheim-1] Tom Arheim, Bjørn Hafsten, Bjørn Olsen, Sverre Thuve (1994). Fra Spitfire til F-16 : Luftforsvaret 50 år 1944–1994. Oslo: Sem & Stenersen. s. 58. ISBN 82-7046-068-0.

[2] Prosjekt "Eye of the Tiger " (EoT)^{[død lenke]}

[3] Forsvars-Forum: Selger jagerfly til USA^{[død lenke]}

[4] VG Nett: Vil selge kampfly til Texas-milliardær^{[død lenke]}

[5] Aftenposten.no: Nekter flysalg til milliardær

[6] Aftenposten.no:Flyene som ikke lar seg selge

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

v d r Eldre amerikanske kampfly i F-serien (t.o.m 3. generasjons jetjagere)
F-serien 1948 - 1962	F-82 Twin Mustang XF-83 F-84 Thunderjet XF-85 Goblin F-86 Sabre XF-87 XF-88 F-89 Scorpion XF-90 XF-91 Thunderceptor XF-92 YF-93 F-94 Starfire F-95 Sabre YF-96 Thunderstreak F-97 Starfire F-100 Super Sabre F-101 Voodoo F-102 Delta Dagger XF-103 F-104 Starfighter F-105 Thunderchief F-106 Delta Dart YF-107 YF-108 Rapier XF-109 F-110 Phantom II F-111 Aardvark
F-serien etter 1962-reformen	F-1 Fury/F-1E F-2 Banshee F-3 Demon F-4 Phantom II F-5 Freedom Fighter F-6 Skyray YF-7 Sea Dart F-8 Crusader F-9 Cougar F-10 Skynight F-11 Tiger