Nordlig kjempenebbhval
| Nordlig kjempenebbhval | |||
|---|---|---|---|
  | |||
| Nomenklatur | |||
| Berardius bairdii Stejneger, 1883 | |||
| Synonymi | |||
| Berardius vegae Malm, 1883 | |||
| Populærnavn | |||
| nordlig kjempenebbhval, nordlig firetannhval, bairdkjempenebbhval, bairds kjempenebbhval | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Hvaler | ||
| Familie | Nebbhvaler | ||
| Slekt | Kjempenebbhvaler | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | marint, pelagisk dyphav | ||
| Utbredelse: | |||
 det nordlige Stillehavet | |||
Nordlig kjempenebbhval (Berardius bairdii), også kalt nordlig firetannhval, bairdkjempenebbhval og bairds kjempenebbhval, tilhører slekten kjempenebbhvaler i nebbhvalfamilien og er utbredt i det nordlige Stillehavet. Den har status som livskraftig.[1]
Nordlig kjempenebbhval er den største av de nebbhvalene og nest største blant nålevende tannhvaler (Odontoceti), bare slått av spermhval (Physeter macrocephalus). Artens nærmeste nålevende slektning er sørlig kjempenebbhval (B. arnuxii), som trolig er en søsterart som bare lever i Sørishavet. Den er ganske lik, men noe mindre. En ny og mindre slektning ble imidlertid beskrevet i 2019, B. minimus (dvergkjempenebbhval),[2] hvis oppdagelse det kan leses mer om i seksjonen om taksonomi.
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Mot slutten av 2016 dukket det opp ny informasjon om en sort variant, som antyder at nordlig kjempenebbhval kan være to distinkte arter. Den nordlige arten er vanligvis grå, men japanske forskere har funnet ut, at det man tidligere trodde var en sort variant, kan vise seg å være en ny og hittil uoppdaget art av kjempenebbhval, blant annet basert på forskjeller i den grå og sorte variantens mtDNA haplotyper. Japanerne kaller den sorte varianten karasu, som betyr ravn på japansk og viser til fargen. Undersøkelsen viser at den grå og sorte kjempenebbhvalen også skiller seg i størrelse, og den preliminære undersøkelsen mer enn antyder at den trolig er en distinkt art, som kan være søsterarten til de to andre kjempenebbhvalene, som altså deler en felles ane som er yngre enn den de to deler med det sorte formen.[3]
Biologi
[rediger | rediger kilde]Hunnen kan bli opp mot 11,1 m lang og veie opp til 12 tonn, mens hannen typisk noe mindre (inntil 10,7 m). Kalven er cirka 4,6 m lang når den blir født. Arten har et prominent snuteparti, formet som en flaskehals og gjerne referert til som et nebb (hvalnebb). Den har dessuten en prominent pannekul, kalt en melon og assosiert med dyras biosonar (et system for ekkolokalisering). Ryggfinnen er ganske beskjeden og sitter relativt lang bak, mens sveivene er korte. Hos nebbhvalene er tennene stort sett tilbakedannende, og denne arten har kun fire tenner i underkjeven. Derfor er den også kjent som nordlig firetannhval.
Lite er kjent om artenes atferd, annet enn at nebbhvaler stort sett regnes som dyp-dykkere som i hovedsak livnærer seg av blekkspruter, men også eter noe dyphavsfisk og krepsdyr som de fanger (ved hjelp av ekkolokalisering) på store havdyp (nordlige kjempenebbhval typisk 800–1 200 m) i den bentiske sonen med en spesiell sugeteknikk. De fire tennene denne arten har i underkjeven har ingen funksjon for næringsopptaket.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).[4]
- Artiodactyla, klovdyr
- Cetacea, hvaler
- Odontoceti, tannhvaler
- Ziphiidae, nebbhvalfamilien
- Berardius, kjempenebbhvaler
- B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval
- B. bairdii, nordlig kjempenebbhval
- B. minimus, (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval)
- Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler)
- H. ampullatus, nebbhval
- H. planifrons, sørnebbhval
- Indopacetus (monotypisk)
- I. pacificus, longmanspisshval
- Mesoplodon, spissnebbhvaler
- M. bidens, nordspisshval
- M. bowdoini, andrewsspisshval
- M. carlhubbsi, buespisshval
- M. densirostris, blainvillespisshval
- M. europaeus, gervaisspisshval
- M. ginkgodens, ginkgospisshval
- M. grayi, grayspisshval
- M. hectori, hektorsspisshval
- M. layardii, layardspisshval
- M. mirus, truespisshval
- M. perrini, perrinspisshval
- M. peruvianus, dvergspisshval
- M. stejnegeri, stejnegerspisshval
- M. traversii, bahamondespisshval
- Tasmacetus (monotypisk)
- T. sheperdi, tasmansk nebbhval
- Ziphius (monotypisk)
- Z. cavirostris, blekhodenebbhval
- Berardius, kjempenebbhvaler
- Ziphiidae, nebbhvalfamilien
- Odontoceti, tannhvaler
- Cetacea, hvaler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Taylor, B.L. & Brownell Jr., R.L. 2020. Berardius bairdii. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T2763A50351457. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T2763A50351457.en. Accessed on 06 September 2022.
- ^ Yamada, T. K., Kitamura, S., Abe, S., Tajima, Y., Matsuda, A., Mead, J. G., & Matsuishi, T. F. (2019). Description of a new species of beaked whale (Berardius) found in the North Pacific. Scientific Reports, 9(1), 1-14. https://doi.org/10.1038/s41598-019-46703-w
- ^ Morin, P. A., Scott Baker, C., Brewer, R. S., Burdin, A. M., Dalebout, M. L., Dines, J. P., ... & Lauf, M. (2017). Genetic structure of the beaked whale genus Berardius in the North Pacific, with genetic evidence for a new species. Marine Mammal Science, 33(1), 96-111. doi:10.1111/mms.12345
- ^ Committee on Taxonomy. 2022. List of marine mammal species and subspecies. Society for Marine Mammalogy, www.marinemammalscience.org, consulted on 2022-09-07
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nordlig kjempenebbhval – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Nordlig kjempenebbhval i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Nordlig kjempenebbhval hos Fossilworks
- (en) Nordlig kjempenebbhval hos ITIS
- (en) Nordlig kjempenebbhval hos NCBI
- (en) Kategori:Berardius bairdii – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Berardius bairdii – detaljert informasjon på Wikispecies
