Non (måltid)

Non (uttalt nôn) er en eldre benevnelse på et måltid som spises omkring klokka 15.

Non er trolig avledet fra latinsk «nona» som betyr den niende timen på dagen, og sies å ha vært ved tretiden. Samme ord er i engelsk form «noon», og er etter Ivar Aasens oppfatning betegnelse på spisetid midt på ettermiddagen.

I boken Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid (utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi 1942) nevner Fredrik Grøn at non antakelig er det måltidet som i nyere tid har blitt kalt for middag.

Imidlertid er ordet i praktisk bruk i 1960- og 1970-årene (ofte i formen «nons») både på Nordøyane og Sørøyane på Sunnmøre, på Nordmøre, i Nordfjord og på Romerike (Gjerdrum) som et måltid i tillegg til middag, men oftest etter denne.

Non var ofte brukt på landsbygda, og spesielt gårdene, i Trøndelag fram til om lag år 2000. Måltidet «non» (uttalt med lang o) ble ofte inntatt før man gikk til kveldsstellet i fjøset - og kunne være mellom 15.00 og 18.00. Som genitivsetning ble det sagt «å eta til nons.» Non kommer fra da man beregnet dagens timer med solur, og regnes som dagens siste kvart, etter Prim, Ters og Sekst. Prim inneholder første, andre og tredje time; Ters er den første obligatoriske bønnen ifølge den benediktinske regelen, modifisert av det andre økumeniske Vatikankonsil, og innleder døgnets fjerde, femte og sjette time; Sekst innleder sjuende, åttende og niende time; Non, tiende, ellevte og tolvte time. Nomenklaturen omkring døgnets tider og timer har variert gjennom tidene, mellom språk og steder, og kan framstå forvirrende; den dogmatiske fasiten har dog til enhver tid hvert gitt av det som nå kalles Timenes Liturgi i den Romersk Katolske Kirken.

Kilder

• Ivar Aasen: Norsk ordbog (1873)
• Fredrik Grøn: Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid. 1942.