Nettverksbasert forsvar
Nettverksbasert forsvar (NbF) (engelsk: network-centric warfare) går ut på å utnytte informasjonsteknologi til å organisere Forsvarets operative struktur og enheter i et samvirkende nettverk. Gjennom deling og utveksling av informasjon på tvers i nettverket, får styrkene et mer fullstendig og oppdatert beslutningsgrunnlag. Forsvarets enheter får dermed økt mulighet til å handle raskere, mer effektivt og presist i forhold til det situasjonen krever.[1][2] For å kunne utnytte denne muligheten, må hastigheten i beslutningsprosessen økes, samtidig som våpensystemer og sensorer må ha en mobilitet, presisjon og rekkevidde som står i forhold til dette.[3]
Økt hastighet og kvalitet i beslutningsprosessen kan blant annet oppnås ved å redusere antall kommandonivå, bruke moderne beslutningsstøttesystemer og legge til rette for økt grad av selvorganisering av styrkene. Hensikten er forbedring i effekt i forhold til ressursbruken, og styrke mulighetene for politisk kontroll i en krisesituasjon.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/nbf-na-hvordan-far-vi-et-nettverksbasert-forsvar
- ^ https://www.ffi.no/publikasjoner/arkiv/forventningene-til-nettverksbasert-forsvar-6-tema
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. februar 2021. Besøkt 31. januar 2021.
- ^ https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/143859/Skar%20-%20Systemdynamisk%20tiln%C3%83%C2%A6rming%20for%20risikoanalyse%20av%20transfor.pdf?sequence=1