Hopp til innhold

Nahr Ibrahim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nahr Ibrahim
(ar) نهر ابراهيم – «Abrahamelven»
LandLibanons flagg Libanon
GuvernementLibanonfjellene
Lengde23 km
StartAfqagrotten
  – Høyde1 255 moh.
  – Koord.   34°03′45″N 35°54′49″Ø
MunningMiddelhavet ved landsbyen Nahr Ibrahim
  – Høydemoh.
  – Koord.   34°03′44″N 35°38′32″Ø
Nahr Ibrahim ligger i Libanon
Nahr Ibrahim
Nahr Ibrahim
Nahr Ibrahim (Libanon)
Kart
Nahr Ibrahim
34°03′44″N 35°38′32″Ø

Nahr Ibrahim (arabisk: نهر ابراهيم), på norsk kalt Abrahamelven eller Adoniselven, er en liten elv i Libanonfjellene i Libanon.

Elven er om lag 23 kilometer lang, og kommer fra Afqagrotten 1 255 moh. Den faller bratt gjennom en rekke fosser og følger et juv gjennom fjellene. Den munner ut i Middelhavet ved landsbyen Nahr Ibrahim, som har tatt sitt navn fra elva (nahr betyr elv på arabisk).

Den gamle byen Byblos lå nær utløpet, og var et sted for dyrkelse av Adonis, gud for kjærlighet, gjenfødelse og skjønnhet i fønikisk mytologi. Han ble ifølge myten drept i nærheten av kilden av et villsvin sendt av Ares, krigsguden (eller av Ares selv forkledd som et villsvin, avhengig av versjonen).[1] Adonis' blod strømmet ut i elva og gjorde elven rødfarget i århundrer, og skapte et teppe med skarlagenfargede smørblomster langs elvens bredder. I virkeligheten blir elven rød hver februar på grunn av volumet av jord som blir vasket ut av fjellene av vinterregnet, noe som gjør at det ser ut som at vannet er fylt med blod.

På grunn av elvens mytologiske forbindelser ble den æret i oldtiden, og dalen inneholder rester av mange templer og helligdommer, blant annet et Astarte-tempel ved kilden.[1] Selv i dag henger lokalbefolkningen ut klær fra syke mennesker i dette ødelagte tempelet, i håp om at elva skal kurere dem.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Nahr Ibrahim Valley. The Adonis myth, LEBANON - Med-O-Med». Med-O-Med (på engelsk). Besøkt 15. mars 2018. 
  2. ^ Gresswell, R. Kay (1965). Standard encyclopedia of the world's rivers and lakes. Putnam. s. 19. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]