Musée Marmottan
| Musée Marmottan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
.jpg) | |||
| Arkitekt | Jacques Carlu | ||
| Etablert | 1934 | ||
| Åpnet | 1934 | ||
 musée Marmottan 48°51′33″N 2°16′03″Ø | |||
| Adresse | 2 rue Louis-Boilly, 75016 Paris, France | ||
| Nettsted | https://www.marmottan.fr | ||
Musée Marmottan Monet ligger i 2, rue Louis Boilly i XVIe arrondissement i Paris. Det inneholder en samling av over 300 verker fra impresjonismen og tiden etter, i hovedsak av Claude Monet.[1] De øvrige kunstnerne som er godt representert er: Berthe Morisot, Edgar Degas, Édouard Manet, Alfred Sisley, Camille Pissarro, Paul Gauguin, Paul Signac og Pierre-Auguste Renoir.
I tillegg finnes Wildenstein Collection av illuminerte manuskripter og Jules og Paul Marmottans samling av Bilder og kunsthåndverk, inklusive møbler fra Napoleontiden, samt spanske og flamske arbeider fra tidligere perioder. Museet arrangerer også spesialutstillinger med temaer fra samme epoke. Fra høst 2011 til medio februar 2012 vises Henri Edmond Cross med flere.
Nærmeste métro stasjon: La Muette som ligger noen kvartaler unna.
Historie
[rediger | rediger kilde]Stedet var opprinnelig en jakthytte for hertugen av Valmy beliggende i utkanten av Boulogneskogen. Det ble kjøpt av Jules Marmottan i 1882 og senere overtatt av sønnen Paul, som flyttet inn, og utvidet farens samling av Napoleana. Stedet med innhold ble testamentert til Académie des Beaux-Arts. Akademiet åpnet stedet for publikum i 1934 under navnet Musée Marmottan i 1934.
To store donasjoner fikk stedet til å endre karakter fra Napoleontidspreg: I 1957 donerte Victorine Donop de Monchy en betydelig samling arbeider av impresjonistiske arbeider. Disse var samlet av hannes far doktor Georges de Bellio, som var legen til Manet, Monet, Pissaro, Sisley og Renoir, og både beundrer og samler av deres kunst. Etter at en sønn av Monet hadde bidradd med sin samling av farens arbeider, ble museet i besittelse av verdens største samling av Monet-bilder.[2]
Jacque Carlu, som var kurator for museet, fikk bygget et spesielt rom som gir besøkende mulighet for å følge utviklingen i Monets arbeider, både på avstand og nært opptil. Inspirasjonen var de store vannliljebildene i Musée de l'Orangerie. Ett av de mest kjente bildene, (Impression, Soleil Levant) (Inntrykk, solnedgang) ble ranet fra museet i 1985, gjenfunnet fem år senere, og på plass i den permanente samlingen igjen fra 1991.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dette er verdens største samling av hans arbeider, selv om Orangeriet inneholder de største lerretene.
- ^ "Jules and Paul Marmottan" Arkivert 16. desember 2009 hos Wayback Machine. Musée Marmottan. Retrieved 20 February 2010.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Musée Marmottan Monet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
