Hopp til innhold

Moores lov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Figuren viser hvordan antall transistorer i mikroprosessorer er doblet hvert annet år. Flere kjente mikroprosessorer er tegnet inn på kurven.

Moores lov er en «lov» som ble fremsatt i 19. april 1965 av fysikeren Gordon Moore (1929–2023). Moore var 18. juli 1968 en av tre grunnleggere av mikroprosessorprodusenten Intel.

Loven sa at antall transistorer på et areal dobles hver 12. måned, noe han i 1975 justerte til hver 24 måned.[1] (Intels David House hevdet hver 18. måned, men Moore sa aldri det.)[2] Mindre transistorer vil normalt medføre reduserte kostnader og høyere effektivitet i en prosessor. Moores lov ble fremsatt på grunnlag av observasjoner, og har vært gyldig i mer enn 50 år.

Prediksjonen ble fremsatt 19. april 1965 i en artikkel i bladet «Electronics Magazine», og ble av Professor Carver Mead kalt Moores lov.[2] Opprinnelig gjaldt loven antall enheter, altså både transistorer og motstander, som var per areal. På den tiden artikkelen kom ut så inneholdt en typisk brikke 60 enheter. Til sammenligning kan det nevnes at Intel sin 32 nm Intel Itanium-prosessor fra 2011 kom med 3,1 milliarder silisium-transistorer,[3] og Oracles Sparc M7 fra 2015 hadde over 10 milliarder transistorer.[4]

Med jevne mellomrom spås det at Moores lov har nådd det punktet hvor fysiske lover begrenser gyldigheten, men halvleder-fabrikantene finner stadig opp nye metoder. Med transistorstørrelse på 7 nm i 2018 og 5 nm fra 2020 er det ikke lenger realistisk å redusere transistorstørrelsen særlig lenger, men stadig økende kompleksitet har holdt liv i Moores lov til 2015, men etter det har farten avtatt.[5][6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]