Hopp til innhold

Michel Rocard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michel Rocard
FødtMichel Louis Léon Rocard
23. aug. 1930[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Courbevoie[2]
Død2. juli 2016[1][5][6][7]Rediger på Wikidata (85 år)
La Salpêtrière[8]
13. arrondissement[2]
BeskjeftigelsePolitiker, funksjonær Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedFaculté des lettres de Paris
École alsacienne
Lycée Louis-le-Grand
École nationale d'administration (19561958)
Sciences Po (–1950)
EktefelleGeneviève Poujol
FarYves Rocard
BarnFrancis Rocard
PartiSection française de l'Internationale ouvrière
Parti socialiste
Parti socialiste unifié
NasjonalitetFrankrike[9]
GravlagtMonticello
Utmerkelser
9 oppføringer
Storkors av Æreslegionen (2015)
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2015)
Kommandør av ordenen for landbruksfortjenster
Offiser av Québecs nasjonalorden (2000)[10]
Æresdoktor ved université Laval (2013)[11]
Kommandør av Æresordenen
Storkors av republikken Polens fortjenstorden
Honorary Companion of the Order of Australia (1992)[12]
Storkorset av Isabella den katolskes orden (2005)[13]

Michel Rocard (1930–2016)[14] var en fransk politiker i det franske sosialistpartiet. Han var statsminister under François Mitterrand i perioden fra 10. mai 1988 til 15. mai 1991. Han var senere medlem av Europaparlamentet.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Michel Rocard var sønn av Yves Rocard, en forsker, professor og motstandskjemper, og nedstammet fra en protestantisk familie fra det fornemme 7. arrondissement i Paris.

Han tok doktorgrad i filosofi, gitt fra Sciences Po Paris (Institutt for politiske studier) og tok slutteksamen i 1958 ved École nationale d'administration (ENA).[15]

Politisk biografi

[rediger | rediger kilde]

I Mitterrands første presidentperiode hadde Michel Rocard en rekke ministerposter, blant annet landbruksminister (1983–1985). Han gikk av i protest mot innføringen av et proporsjonalt valgsystem.[trenger referanse]

Han håpet forgjeves at Mitterrand ikke skulle stille som kandidat til president i valget 1988, slik at han selv kunne bli sosialistenes kandidat.[trenger referanse]

Etter gjenvalget av Mitterrand ble Rocard utnevnt til statsminister. Rocard var meget populær blant velgerne og hans posisjon til høyre blant sosialistene stemte godt overens med valgkampanjens slagord: «et forent Frankrike».[trenger referanse] Som statsminister ledet han spørsmålet om Ny-Caledonia, som endte med problemer i territoriet. Hans bedrifter omfatter også en synkende arbeidsløshet og storskala reformer innen finansieringen av velferdsstaten, fremfor alt (Revenu minimum d'insertion).

Rocard hadde notorisk dårlig relasjon med president Mitterrand hele hans mandatperiode.[trenger referanse] Da Rocards popularitet avtok i 1991, tvang president Mitterrand ham til avgang.[trenger referanse]

Fra 1994 til 2009 var Michel Rocard medlem av Europaparlamentet. Han er kjent for sin motstand mot forslaget å tillate mykvarepatenter i Europa var en stor grunn til at forslaget ble avslått den 6. juli 2005.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Michel-Louis-Leon-Rocard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Fichier des personnes décédées mirror, Fichier des personnes décédées ID (matchID) mQ8gfAaFg0Li, besøkt 16. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012502, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Roglo, Roglo person ID p=michel;n=rocard[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.telerama.fr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.lepoint.fr[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 10965[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.20minutes.fr[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, Libris-URI mkz29tk5042012q, utgitt 19. juli 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.ordre-national.gouv.qc.ca[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 882069[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ BOE ID BOE-A-2005-3700[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «L'ancien premier ministre Michel Rocard est mort». Le Figaro. 2. juli 2016. Besøkt 2. juli 2016. 
  15. ^ Jean-Louis Andreani, Raphaëlle Bacqué: Michel Rocard, figure essentielle de la gauche, est mort. lemonde.fr, 2. juli 2016, lest 4. juli 2016

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Frankrikes statsminister
19881991
Etterfølger