Mathias von Brudzewo-Mielzynski
| Mathias von Brudzewo-Mielzynski | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. okt. 1869[1] Köbnitz i Provinsen Posen i Kongeriket Preussen | ||
| Død | 9. jan. 1944 (74 år) Wien[2] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker, grunneier | ||
| Nasjonalitet | Andre polske republikk Det russiske keiserdømmet | ||
| Medlem av | Związek Powstańców Śląskich | ||
| Utmerkelser | Sølvkors av Virtuti Militari Tapperhetskorset Cross on the Silesian Ribbon of Valor and Merit | ||
| Medlem av den tyske riksdagen | |||
| 1903–1914 | |||
| Valgkrets | Regierungsbezirk Posen | ||
Mathias von Brudzewo-Mielzynski (polsk: Maciej Ignacy Przecław Mielżyński) (1869–1944) var en polsk adelig godseier, kavalerioffiser og politiker.
Han ble født inn i den polske landadelen som sønn av grev Karl (Karol) von Brudzewo-Mielczynski, som eide riddergodset i Köbnitz (Chobienice) i daværende Provinsen Posen i Kongeriket Preussen, og grevinne Emilia von Bnin-Bnińska.[3][4]
Han fikk sin skolegang i Berlin, Lissa og Schneidemühl og fulgte så sine kunstneriske interesser som elev ved malerskolen i München. Han innredet også sitt eget atelier. Deretter søkte han en militær utdannelse og tjenestegjorde i mange år som befal ved det 1. prøyssiske kyrassérregiment i Breslau.[3][5]
I 1897 tok han avskjed fra militæret og vendte tilbake til godset i Köbnitz. Han skrev også om politikk og litteratur for polske aviser.[3]
I 1903 ble han innvalgt i den tyske Riksdagen fra Posen, som representant for Den polske listen.[3][6][7][8][9] Høsten 1909 ble han bøtelagt for å ha uttalt på et offentlig møte at «tyskerne behandlet polakkene som beist og ville dyr».[5]
Han giftet seg i 1896 med grevinne Felicia von Potocka.[3] De fikk en sønn, som ble oppdratt av farbroren og ble kunstmaler i Posen; og to døtre, som ble oppdratt i et kloster i Galicia. Etter 1902 var ekteskapet konfliktfylt som følge av grevinnens gjentatte utroskap. De var separert i 2½ år, men fant sammen igjen i september 1913.[10]
Like før jul i 1913 skjøt han og drepte sin hustru og hennes nevø og elsker, grev Alfred von Mianczynski. Han hevdet å ha handlet i affekt og truffet grevinnen med et uhell. Han meldte seg selv for politiet morgenen etter og trakk seg fra Riksdagen, men fikk ikke etterkommet sine anmodninger om å bli løslatt fra varetekt mot kausjon. Juryutvelgelsen tidlig i 1914 hadde sterke nasjonale overtoner, fordi forsvaret motsatte seg alle tyske embedsmenn og godseiere, og aktor alle polakker, så juryen måtte bestå av «prøyssiske småbønder og kontorister». Karaktervitner og brev som ble fremlagt for retten, gjorde at retten fant det bevist at grevinnen og hennes nevø hadde hatt et utenomekteskapelig forhold lenge før drapene, og grevinnen en rekke andre forhold. Grev Brudzewo-Mielzynski ble frikjent. Den pikante saken ble omtalt i aviser over hele verden, også i Norge.[5][10][11][12][13]
Han kjempet for tyskerne under den første verdenskrig. Deretter ble Polen en selvstendig republikk, og Brudzewo-Mielzynski ble snart oberstløytnant i den polske hæren. I 1921 tok han en lederrolle i den tredje oppstanden i Øvre Schlesien. Han gikk under pseudonymet Nowina Doliwa.[14]
Fra 1927 til 1939 eide han godset Gołębiewko ved Tczew i Pommern. Under den andre verdenskrig kom han seg – med hjelp av gamle bekjentskaper fra den tyske hæren – til Warszawa og senere til Wien, hvor den tidligere opprørslederen levde under Gestapos oppsyn.[15]
Grev Brudzewo-Mielzynski var gudfar til prins Bernhard zu Lippe-Biesterfeld, senere prinsgemal av Nederland, som vokste opp i Posen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Artists of the World Online, oppført som Maciej Ignacy Przecław Mielżyński, AOW kunstner-ID 00436374[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID dw.53269[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Degener, Herman A.L. (red.) (1922). Wer ist’s? Zeitgenossenlexikon (på tysk) (VIII utg.). Leipzig: A.H. Ludwig Degener. s. 192.
- ^ Kneschke, Ernst Heinrich (1854). Deutsche Grafenhäuser der Gegenwart. 3. Leipzig: T.O. Weigel. s. 245–246.
- ^ a b c «Morddramaet paa Dakovmokre [sic]». Nidaros: 2. 3. januar 1914.
- ^ Reibel, Carl-Wilhelm (red.) (2007). Handbuch der Reichstagswahlen 1890–1918. Bündnisse, Ergebnisse, Kandidaten, Erster Halbband. Handbücher zur Geschichte des Parlamentarismus und der politischen Parteien. 15. Düsseldorf: Droste Verlag. s. 268–273. ISBN 978-3-7700-5284-4.
- ^ Specht, Fritz og Schwabe, Paul (1904). Die Reichstagswahlen von 1867 bis 1903. Eine Statistik der Reichstagswahlen nebst den Programmen der Parteien und einem Verzeichnis der gewählten Abgeordneten. Berlin: Verlag Carl Heymann. s. 56.
- ^ «Graf von Brudzewo Mielzyñski, Mathias». Datenbank der Reichstagsabgeordneten.
- ^ «Mathias Graf-Comte Mielzynski-Brudzewo». Datenbank der Abgeordneten der Reichstage des Kaiserreichs 1867/71 bis 1918. Arkivert fra originalen 4. mars 2016.
- ^ a b «Mordprocessen imot grev Mielzynsky». Fremtiden: 4. 23. februar 1914.
- ^ «Dobbeltmordet i Posen». Aftenposten (aften utg.): 3. 21. februar 1914.
- ^ «Grev Mielzynski sindssyk?». Trondhjems Adresseavis: 4. 21. januar 1914.
- ^ «Polish tragedy. Red count’s revenge». The Western Argus: 43. 3. mars 1914.
- ^ Snoch, Bogdan (2006). Górnośląski Leksykon Biograficzny (på polsk). Supplementsbind. Katowice: Muzeum Śląskie. s. 79–80. ISBN 83-60353-11-5.
- ^ «Maciej Mielżyński. Historia powstańca z małżeńską zbrodnią w tle» (på polsk). Polskie Radio. 9. januar 2023. Besøkt 8. mai 2023.