Majapahit
| Kongedømmet Majapahit | |||
|---|---|---|---|
| Karaton Mojopahit Kerajaan Majapahit | |||
|
| |||
| Grunnlagt | 1293 (Julian) | ||
| Opphørt | 1527 | ||
| Hovedstad | Majapahit, Wilwatikta | ||
| Styreform | Monarki | ||
| Statsoverhode | Raja | ||
| Offisielle språk | Gammel javanesisk (hovedspråk), sanskrit (religiøst) og andre | ||
| Statskirke | Kejawen, hinduisme, buddhisme, islam og animisme. | ||
| Eksisterte | 10. november 1293–1527 | ||
| Valuta | Gull- og sølvmynter, kepeng. | ||
Kongedømmet Majapahit (javanesisk: Krajan Majapait; indonesisk: Kerajaan Majapahit) var et omfattende rike basert på Java fra 1293 til omtrent 1500. Majapahit-riket nådde sitt høydepunkt i regjeringstiden til Hayan Wuruk, som styrte fra ca. 1350 til 1389, som markerte seg ved erobringer over store deler av Sørøst-Asia. Hans bedrifter har også blitt tilskrevet hans mektige mahapatih (statsminiser) Gajah Mada. Ifølge Nagarakretagama (også kjent som Desawarñana, en gammeljavanesisk eulogi om Hayan Wuruk), skrevet i 1365, var Majapahit et imperium som besto av 98 skattskyldige vasallstater som strakte seg fra Sumatra til Ny-Guinea, og besto av deler av dagens Indonesia, Singapore, Malaysia, Brunei, sør-Thailand, Filippinene og Øst-Timor (derav kartet til høyre). Hvorvidt den javanesiske innflytelsen faktisk var så omfattende er fremdeles et tema hos historikere.
Majapahit var et av de siste store rikene i regionen, og også et av de siste store hinduistiske rikene i Sørøst-Asia, og har blitt regnet som det største og mektigste riket i Indonesia og Sørøst-Asias historie, et rike som noen ganger blir sett på som en forgjenger til Indonesias moderne grenser. Mange studier har blitt skrevet om rikets innflytelse utenfor indonesisk territorium. Den tyske orientalisten Berthold Laufer har foreslått av maja i navnet kommer fra det javanesiske ordet for indonesisk tre.
Majapahit etterfulgte riket det østjavanesiske riket Singhasari, som ble styrt av det samme dynastiet. Singhasari var selv etterfølgeren til riket Kediri da det ble grunnlagt på begynnelsen av 1200-tallet. Som et mer omfattende rike var Majapahits forgjenger det malayiske riket Shrivijaya, som var basert i Palembang på Sumatra. Raden Wijaya var Majapahits grunnlegger, og var svigersønnen til Singhasari-kongen. Singhasari hadde drevet bort Shrivijaya-riket fra Java i 1290, noe som førte til at den mongolske herskeren Kublai-khan fikk kjennskap om Singhasaris økende makt, og han sendte derfor et sendebud til riket for å kreve tributt. Singhasaris hersker Kertanagara nektet å betale mongolene skatt, noe som førte til en mongolsk straffeekspedisjon mot Java i 1293.
I mellomtiden hadde en opprører fra Kediri, Jayakatwang, myrdet Kertangara. Majapahitrikets grunnleggere allierte seg så med mongolene mot Jayakatwang, men svek etter det sin allierte og tvang bort mongolene fra de sørøstasiatiske øyene etter de hadde beseiret Singhasari.
Gajah Mada, rikets framstående mahapatih og regent fra 1331 til 1364, førte en ekspansjonskrig og utvidet slik rikets makt i de omliggende øyene. Et par år etter Madas død lyktes majapahitstyrker i å innta Palembang og slik ødelegge Shrivijaya. I Majapahitriket begynte islam å øke sin makt og å vinne tilhengere i området. Siden Majahapitrikets makt begynte sin tilbakegang allerede i det fjortende århundre, kunne det muslimske sultanatet Malakka ekspandere. De styrende klassene kunne etter rikets fall dra til Bali, der den hinduistiske kulturen overlevde helt fram til i dag.
Majapahit hadde seks hierarkiske landområdeklasser. Disse var bhumi (riket, styrt av kongen), nagara (provins, styrt av en rajya/guvernør, natha/herre eller bhre/prins), watek (regentskap, wiyasa), kuwu (distrikt, lurah), wanua (landsby, thani) og kabuyutan (grend). Under Hayam Wuruk var riket inndelt i tolv provinser, styrt av kongens nære slektninger med tittelen bhre: Kahuripan, Daha, Tumapel, Wengker, Matahun, Wirabhumi, Paguhan, Kabalan, Pawanuan, Lasem, Pajang & Mataram. Senere blir det nevnt at riket besto av fjorten provinser: Daha, Jagaraga, Kabalan, Kahuripan, Keling, Kelinggapura, Kembang Jenar, Matahun, Pajang, Singhapura, Tanjungpura, Tumapel, Wengker & Wirabhumi.
Majapahit-herskere av Rajasa-dynastiet
[rediger | rediger kilde]
- Raden Wijaya, Kertarajasa Jayawardhana (1294–1309)
- Kalagamet, Jayanagara (1309–1328)
- Sri Gitarja, Tribhuwana Wijayatunggadewi (1328–1350)
- Hayam Wuruk, Sri Rajasanagara (1350–1389)
- Wikramawardhana (1389–1429)
- Suhita (1429–1447)
- Kertawijaya, Brawijaya I (1447–1451)
- Rajasawardhana, født Bhre Pamotan, Brawijaya II (1451–1453)
- Interregnum (1453–1456)
- Bhre Wengker, Purwawisesa eller Girishawardhana, Brawijaya III (1456–1466)
- Singhawikramawardhana, Pandanalas, eller Suraprabhawa, Brawijaya IV (1466 – 1468 eller 1478)
- Kertabumi, Brawijaya V (1468–1478)
- Girindrawardhana, Brawijaya VI (1478–1498)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jean Boisselier, Jean-Yves Dubois: Majapahit. Beurdeley & cie., Paris 1990 (Bildband über die Kunst von Majapahit)
- Kenneth R. Hall: Economic History of Early Southeast Asia. I: The Cambridge History of Southeast Asia. Bind 1, del 1, Cambridge University Press, Cambridge 1999, S. 183-275. Abschnitte „Singhasari (1222-1292) and Majapahit (1293-1528)“ und „The Southeast Asian Maritime Realm, c. 1500“, S. 215-229.
- Kenneth R. Hall: A History of Early Southeast Asia. Maritime Trade and Societal Development, 100-1500. Rowman & Littlefield, Lanham MD/Plymouth 2011. Kapitel „Maritime Trade and Community Development in Fourteenth- and Fifteenth-Century Java“, S. 253-286.
- Otto Karow (Texte): Terrakottakunst des Reiches Majapahit in Ostjava. Katalog zur Ausstellung. Museum für Völkerkunde, Frankfurt a.M. 1987.
- Hermann Kulke: The Early and the Imperial Kingdom in Southeast Asian History. In: Southeast Asia in the 9th to 14th Centuries. Institute of Southeast Asian Studies, Singapur 1986.
- Edi Sedyawati: Majapahit (1293–ca. 1520s). A Hindu-Javanese Power. I: Southeast Asia. A Historical Encyclopedia, from Angkor Wat to East Timor. ABC-CLIO, Santa Barbara CA 2004, S. 822-824
- O.W. Wolters: History, Culture, and Region in Southeast Asian Perspectives. 2. opplag, Cornell Southeast Asia Program, Ithaca NY 1999. Særlig kapittelet „Among the Maṇḍalas“, s. 126–154.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Majapahit Empire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
