Madhyāntavibhāgakārikā
Madhyāntavibhāgakārikā (sanskrit; devanagari: मध्य्न्तविभ्गक्रिक्, tibetansk: དབུས་མཐའ་རྣམ་འབྱེད་, wylie: dbus mtha' rnam 'byed, kinesisk: 辩中边论颂, pinyin: biàn zhōng biān lùn sòng), ordrett «vers som skiller mellom middelveien og ytterpunktene», er et sentralt verk innenfor buddhistisk filosofi som tilskrives skolen Yogacara. Ifølge tibetansk tradisjon er det forfattet av Maitreyanātha og i andre tradisjoner av Asanga.
Verket består av 112 vers (kārikā) som utleder skillet (vibhāga) og forholdet mellom middelveiens (madhya) synspunkter og ekstreme synspunkter (anta); det inneholder fem kapitler:
- Attributter (laksana)
- Tåkelegginger (āvarana)
- Virkelighet (tattva)
- Kultivering av anidoter (pratipakṣa-bhāvanā)
- Den høyeste vei (yānānuttarya)
Teksten er bevart på sanskrit, såvel som i den tibetanske buddhistiske kanon, den kinesiske buddhistiske kanon og i en mongolsk oversettelse.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata