Hopp til innhold

Madeleine L’Engle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Madeleine L’Engle
Født29. nov. 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
New York
Død6. sep. 2007[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (88 år)
Litchfield
BeskjeftigelseLyriker, romanforfatter, barnebokforfatter, skribent, essayist, science fiction-forfatter, bibliotekar Rediger på Wikidata
Utdannet vedSmith College
EktefelleHugh Franklin (1946–1986)
FarCharles Wadsworth Camp
NasjonalitetUSA[6]
Utmerkelser
7 oppføringer
Margaret Edwards Award (1998)
National Humanities Medal (2004)[7]
Newbery-medaljen (1963)[8]
Connecticut Women's Hall of Fame (1996)[9]
Regina Medal (1984)
Newbery Honor (1981)[8][10]
National Book Award (1980) (for verk: A Swiftly Tilting Planet)[11]
Madeleine L’Engle på Commons

Madeleine L'Engle (født 29. november 1918, død 6. september 2007) var en amerikansk forfatter best kjent for hennes mange bøker for voksne og særlig unge lesere, særskilt den prisvinnende A Wrinkle in Time og dennes oppfølgere A Wind in the Door, A Swiftly Tilting Planet, Many Waters, og An Acceptable Time. Hennes produktive forfatterskap reflekterte både hennes kristne tro og hennes sterke interesse for moderne vitenskap.

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Vanskelig barndom

[rediger | rediger kilde]

Madeleine L'Engle Camp ble født i New York City i 1918 og ble oppkalt etter sin oldemor Madeleine L'Engle, ellers kjent som Mado.[12] Hennes mor, en pianist, het også Madeleine. Hennes far, Charles Wadsworth Camp, var en forfatter og kritiker, og utenrikskorrespondent som i henhold til sin datter led av en lungeskade etter å ha blitt utsatt for sennepsgass i løpet av den første verdenskrig.[13]

L'Engle skrev hennes første fortelling da hun var fem år gammel, og begynte å skrive dagbok da hun var åtte.[14] Disse tidlige litterære forsøkene førte ikke til akademisk suksess ved den private skolen i New York hvor hun gikk. Som sky og småklossete som barn ble hun stemplet som dum av noen av hennes lærere. Ute av stand til å gjøre dem tilfreds trakk hun seg tilbake til seg selv i sin egen verden av bøker og skriving. Hennes foreldre var uenig i hvordan hun burde bli oppdratt, og av den grunn gikk hun på et stort antall internatskoler og hadde mange guvernanter.[15] Familien reiste ofte, og ved et tidspunkt flyttet familien til et slott i nærheten av Chamonix i De franske Alpene i hva Madeleine beskrev som håpet om at den renere luften ville være bedre for hennes fars lunger. Madeleine ble sendt på internatskole i Sveits, men i 1933 flyttet familien til nordlige Florida og begynte på nok en kostskole for piker, Ashley Hall, i Charleston i Sør-Carolina. Da hennes far døde i 1935 kom Madeleine for sent hjem til at hun rakk å si farvel.[16]

Eget familieliv

[rediger | rediger kilde]

L'Engle gikk på Smith College fra 1937 til 1941. Etter eksamen med laud[17] flyttet hun til en leilighet i New York. I 1942 møtte hun skuespilleren Hugh Franklin da hun opptrådte i skuespillet The Cherry Orchard (Kirsebærhagen) av Anton Tsjekhov.[18] Hun giftet seg med Franklin den 26. januar 1946, året etter at hun debuterte med sin første roman, The Small Rain. Parets første datter, Josephine, ble født i 1947.

Familien flyttet til et 200 år gammelt bondehus kalt for Crosswicks i landlige Connecticut i 1952. For å erstatte Franklins tapte inntekter som skuespiller, kjøpte de og drev en liten butikk, mens L'Engle fortsatte å skrive. Deres sønn Bion ble født det samme året.[19] Fire år senere kom syv år gamle Maria, datteren av en familie som de kjente og som hadde dødd, for å bo hos dem. De adopterte henne kort tid etter. I løpet av denne perioden fungerte L'Engle også som korleder i den lokale menighetskirken.[20]

Litterær karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1959 flyttet familien tilbake til New York slik at Hugh kunne fortsette som skuespiller. Flyttingen førte til en telttur på ti uker gjennom landet og i løpet av denne turen tenkte hun ut sin mest kjente roman, A Wrinkle in Time. Hun hadde fullført romanen ved 1960, men mer enn to dusin forlag hadde avvist den før forlaget Farrar, Straus and Giroux endelig utga den i 1962.[20]

I 1960 flyttet familien til en leilighet i Cleburne Building på West End Avenue, den samme leiligheten ble forøvrig solgt i 2008 for 4 millioner dollar.[21] Fra 1960 til 1966 (og på nytt i 1989 og 1990) underviste L'Engle ved St. Hilda's & St. Hugh's School i New York. I 1965 ble hun frivillig bibliotekar ved den store katedralen i New York, Cathedral of St. John the Divine. Vanligvis tilbrakte hun vintrene i storbyen og somrene ved Crosswicks.

I løpet av 1960-, 1970- og 1980-tallet skrev hun flere dusin bøker for barn og voksne, en av hennes voksenbøker, Two-Part Invention, var en biografi om hennes ekteskap, fullført etter at hennes ektemann døde av kreft den 26. september 1986.

De siste årene

[rediger | rediger kilde]

L'Engle ble alvorlig skadet i en bilulykke i 1991, men ble frisk nok til å besøke Antarktis i 1992.[20] Hennes sønn Bion Franklin døde den 17. desember 1999. I hennes siste år var hun ikke i stand til å reise eller undervise på grunn av beinskjørhet, og særlig også ett at hun fikk hemorrhagisk hjerneslag i 2002. Hun oppga også sin tidligere foredragsvirksomhet og seminarer. Noen få samlinger av hennes tidligere arbeider, en del ikke tidligere utgitt, kom etter 2001.

Madeleine L'Engle døde av naturlige årsaker ved Rose Haven, et pleiehjem i Litchfield i Connecticut; nært hennes eget hjem, den 6. september 2007.[22] Hun ble gravlagt i den store katedralen på Manhattan i New York.

I tillegg til en rekke priser og medaljer som hun vant for enkeltstående bøker hun skrev, mottok hun også personlig en rekke æresbevisninger i løpet av årene.[20]

I 1985 var hun gjestetalere ved Library of Congress og ga en tale kalt "«Våg å være kreativ»". Det samme året begynte sin to års periode som president ved The Authors Guild, den amerikanske forfatterforeningen. I tillegg mottok hun en rekke ærestitler fra flere universiteter, eksempelvis Haverford College.[23]

Siden 1976 har Wheaton College i Illinois vært vert for en egen samling av L'Engles papirer og en rekke annet materiale som går tilbake til 1919.[24] Madeleine L'Engle Collection består av manuskripter for en rekke av hennes utgitte og ikke utgitt verker, foruten også intervjuer, fotografier, lyd- og videoopptak, og brevveksling med både voksne og barn, inkludert barnetegninger som ble sendt til henne.

Religiøs overbevisning

[rediger | rediger kilde]

L'Engle tilhørte den amerikanske episkopale kirke og trodde på universal frelse. Hun skrev at «alle vil bli forløst i Guds fylde i tide, alle, ikke bare den lille andelen av befolkningen som har blitt nåden å kjenne og akseptere Kristus.»[25] Som et resultat av hennes overbevisning om kristen universalisme var det en rekke kristne bokhandlere som nektet å selge hennes bøker, og de ble også hyppig forbudt på kristne skoler og biblioteker. Samtidig var det flere bokanmeldere som anklaget hennes litterære verker å være for religiøse.[26]

Hennes syn på guddommelig straff var like hva den skotske poeten George MacDonald trodde, og som også hadde en stor innflytelse på hennes litterære arbeid. Hun har uttalt at «Jeg kan ikke tro at Gud ønsker straff til å gå i det uendelige mer enn hva en kjærlig foreldre gjør. Hele hensikten med kjærlig straff er å lære, og den varer kun så lenge som det er behov for å lære. Og lærdommen er alltid kjærlighet.»[27]

Litterære trekk

[rediger | rediger kilde]

L'Engles best kjente verker er delt mellom rammeverkene «Chronos» og «Kairos».[28] Førstnevte er rammeverket hvor fortellingene familien Austin foregår, og er presentert i en hovedsakelig realistisk ramme, skjønt tidvis med elementer som kan bli vurdert som science-fiction. Sistnevnte er rammeverket hvor familiene Murry og O'Keefe foregår, og er presentert tidvis realistisk og tidvis i en mer fantastisk eller magisk miljø. Generelt er de mest virkelighetsnære fortellingen i fortellingene om familien O'Keefes andre generasjon. Imidlertid skal ikke familiene Murry-O'Keefe og Austin bli sett på som figurer som elver i adskilte verdener ettersom flere av figurene i begge møtes og en del handlinger er også delt.

De fleste av hennes romaner fra A Wrinkle in Time og framover er sentret rundt en rekke figurer som går igjen, tidvis dukker de opp flere tiår senere etter at de første gang framsto på skrift. «Kairos»-bøkene er om familiene Murry og O'Keefe med Meg Murry og Calvin O'Keefe som gifter seg og føder neste generasjons litterære hovedfigur, Polly O'Keefe. L'Engle skrev om begge generasjoner samtidig, med Polly som først gang ble presentert i 1965, godt før hun skrev den andre boken om hennes foreldre som tenåringer i A Wind in the Door, 1973.

«Chronos»-bøkene er sentrert rundt Vicky Austin og hennes søsken. Selv om Vicky er kun fortalt fra hennes barndom og tenåringsliv, opptrer hennes søster Suzy også som voksen i A Severed Wasp, med ektefelle og barn. I tillegg er to av L'Engles tidlige hovedfigurer, Katherine Forrester og Camilla Dickinson, dukker opp på nytt som to eldre kvinner i senere romaner. Det er en rekke figurer «som krysser hverandre og knyttes sammen», Canon Tallis, Adam Eddington og Zachary Gray, som opptrer både i bøkene om Kairos og Chronos.[28]

I tillegg til romaner og poesi skrev L'Engle også mange ikkelitterære bøker, blant annet selvbiografiske Crosswicks Journals og tekster hvor hun bearbeidet emner som religiøs tro og kunst. For L'Engle, som skrev gjentatte ganger om «fortelling som sannhet», var skillet mellom fiksjon og selvbiografi tidvis noe uklart. Virkelige hendelser fra hennes eget liv og familiehistorie havnet også i hennes romaner, mens fiktive elementer, slik som litterære navn og steder, kan bli funnet i hennes andre skrifter.[29] Et tema i hennes verker, ofte bare antydet og tidvis direkte beskrevet, er at fenomenet at det som mennesker kaller religion, vitenskap og magi er bare ulike aspekter av en enkelt sømløs virkelighet.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Kairos-bøkene:
Første generasjon (Murry)
Andre generasjon (O'Keefe)
  • Chronos-bøkene
Annen skjønnlitteratur
Enkeltstående titler
Crosswicks Journals (selvbiografiske tekster)
Genesis-trilogien
Poesi
  • Lines Scribbled on an Envelope (1969)
  • The Weather of the Heart (1978)
  • A Cry Like a Bell (1987)
  • The Ordering of Love: The New and Collected Poems of Madeleine L'Engle (2005) (består av nytrykk av titlene over)
Religion, kunst og selvbiografiske tekster
  • Walking on Water: Reflections on Faith and Art (1982)
  • The Glorious Impossible (1990) ISBN 0-671-68690-9 ISBN 978-0-671-68690-1
  • The Rock That Is Higher: Story as Truth (1993)
  • Penguins and Golden Calves: Icons and Idols in Antarctica and Other Spiritual Places (1996, 2003)
  • Friends For The Journey (1997) (medforfatter) ISBN 0-89283-986-4
  • Bright Evening Star: Mystery of the Incarnation (2001) ISBN 0-87788-079-4
  • Madeleine L'Engle Herself: Reflections on a Writing Life (2001) Samlet av Carole Chase. ISBN 0-87788-157-X

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Madeleine L'Engle Herself: Reflections on a Writing Life ved Madeleine L'Engle og Carole F. Chase ISBN 0-87788-157-X
  • Scholastic BookFiles: A Reading Guide to A Wrinkle in Time ISBN 0-439-46364-5
  • Christian Mythmakers: C. S. Lewis, Madeleine L'Engle, J. R. R. Tolkien, George MacDonald, G. K. Chesterton and Others ved Rolland Hein ISBN 0-940895-48-X

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 12999[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 16642, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 2923, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ NooSFere, oppført som Madeleine L'ENGLE, NooSFere author ID -50477, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.neh.gov, besøkt 6. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b ala.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.cwhf.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ us.macmillan.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ L'Engle, Madeleine (1974): The Summer of the Great-grandmother. Farrar, Straus & Giroux. ISBN 0-374-27174-7. ss. 164
  13. ^ I 2004 i en profil av forfatteren i bladet New Yorker ble historien om sennepsgassen bestridt av slektninger av L'Engle som hevdet at Camps sykdom hadde sin årsak i alkoholisme.
  14. ^ Chase, Carole F. (1972): Suncatcher: A Study of Madeleine L'Engle And Her Writing. Farrar, Straus & Giroux. ISBN 1-880913-31-3. ss. 30–31
  15. ^ L'Engle, Madeleine (1972): A Circle of Quiet. Farrar, Straus & Giroux. ISBN 0-374-12374-8.
  16. ^ L'Engle, Madeleine (1974): The Summer of the Great-grandmother. Farrar, Straus & Giroux, ss. 119
  17. ^ Franklin, Hugh. (August 1963): "Madeleine L’Engle" Arkivert 29. mai 2008 hos Wayback Machine.. Horn Book Magazine
  18. ^ Madeleine L'Engle hos Internet Broadway Database
  19. ^ A Circle of Quiet, ss. 72
  20. ^ a b c d Chase, Carole F. (1972): Suncatcher: A Study of Madeleine L'Engle And Her Writing. Farrar, Straus & Giroux. ss. 169–173 («A Chronology of Madeleine L'Engle's Life and Books»). ISBN 1-880913-31-3.
  21. ^ Ohrstrom, Lysandra (7. mars 2008): «West End Home of A Wrinkle in Time Author Sells for $4 M» Arkivert 5. mai 2009 hos Wayback Machine., New York Observer
  22. ^ «Obituaries: Esther Mitgang; Madeleine L’Engle». Publishers Weekly. 7. september 2007
  23. ^ «A Commencement for the Millennium» Arkivert 17. oktober 2007 hos Wayback Machine.. Haverford News. Haverford College. 2002
  24. ^ «About the Collection», Wheaton College Archives & Special Collections
  25. ^ Wilson, John (1. september 2003): "A Distorted Predestination".
  26. ^ Eccleshare, Julia: "Madeleine L'Engle: Bestselling children's author, renowned for A Wrinkle in Time ". The Guardian. 2. oktober 2007.
  27. ^ Morgan, Christopher W.; Peterson, Robert A.: Hell Under Fire: Modern Scholarship Reinvents Eternal Punishment. s. 171.
  28. ^ a b L'Engle, Madeleine (1986): The L'Engle Family Tree, in Many Waters. New York: Farrar, Straus & Giroux. ISBN 0-374-34796-4.
  29. ^ A Circle of Quiet, ss 89-90

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Madeleine_L’Engle&oldid=24743346»